Stikkordarkiver: PTSD
Ny dag…
05.10….klokkeradioen slår seg på. Har lagt musestille en stund nå. Er tissetrengt. Har vært det lenge. Han velter seg rundt og slår av musikken som er i ferd med å fylle rommet. Hurtig eskalerende volum fra klokkeradioen. Jeg later som jeg sover, mens jeg hører romsteringen på badet. «Skulle lagt oppe», tenker jeg. «Hadde fått …
Elsk meg mest, når jeg fortjener det minst…
Terapiens paradoks, jo mer en forstår jo vanskeligere er det å godta konsekvenser.
Glipptak
Har du prøvd å gå på Tveitakvitingen med dårleg smurde ski? Det er bratt,- grådig bratt. Når vi går fra hytta vår på Jonshøgdi som er 455 moh., så blir det mange glipptak før ein når Tveitakvitingtoppen i Samnanger som er 1299moh. Om skia er dårleg smurde. Eg går ikkje på Tveitakvitingen med dårlege ski. …
Redd for følelser, går det an da?
I dag ønsker jeg å utfordre meg selv. Jeg vil prøve å si noe om følelser. Dette merkverdige fenomenet som får oss til å føle på glede, sinne, aggresjon, frykt, angst, sjalusi. Til og med noe så basalt som å klare å kjenne etter på sult og tørste,- som er et slikt kroppslig fenomen som …
Eg veit ikkje kva eg skal seia…
Eg skriv lite for tida. Orda er der nok, men eg vil ikkje bruka dei. Vågar ikkje,- fordi dei trugar meg. Dei gode orda, og dei som ikkje er så gode. Eg skulle så inderleg ynskje at eg kunne skrive om kjekke turar og gode samtalar. Fine blomar og høge fjelltoppar. Dei gode stundene, …
Melankolien
Du kan sleppa taket no, – vær-så-snill ? Sleppa litt på grepet. Det grepet du har teke med den store, klamme og iskalde handa di. Du held så godt fast. Klora deg innunder huden min. Heilt inn. Nokre dager held du ikkje så hardt,- då dristar eg meg til å tenke at du kanskje …
Vil du væra her med meg?
Kan eg sitja her med deg ei lita stund? Tett inntil, utan at vi sei noko til kvarandre. Kan eg sitja her ei lita stund til? Høyre pusten din, utan at eg treng sjå på deg. Berre væra. Kan vi sitja her saman, du og eg, lenge nok til at eg kjenner …
Ingen er født med et dårlig selvbilde.
Jeg leste en kronikk som sto på trykk i Aftenposten for noen dager siden. Jeg tror det var Aftenposten, jeg er ikke helt sikker. Jeg fikk ikke lest så veldig grundig, fordi den genererte så mange tanker hos meg selv. Refleksjoner over forskjellen på å få lov til å være seg selv, eller finne tilbake …
Hvorfor er perfeksjonisme et så vanskelig begrep å forholde seg til?
Perfeksjonisten… Er det meg? Terapeuten sa at det du sier nå høres ut som noe jeg kan høre fra en perfeksjonist. Da forsvinner jeg,- mister meg selv,- mister kontakten med terapeuten og ordene. Perfeksjonist? Jeg som ikke klarer noe som helst? Jeg som ikke klarer å være i en jobb? Jeg som aldri gjør …
Kroppens unike hukommelse
En av mange utfordringer for meg med denne komplekse PTSD’en og dissosieringen er å be andre om hjelp og støtte. Be om å bli sett. Be om det jeg trenger akkurat nå, fordi det kunne gjort mye så mye enklere da. Motstykke og paradokset er gjerne da å avvise for om mulig slippe å føle …
Bak fasaden - Rønnaug 