Kategoriarkiver: SØVN
Modus grått
Eg skulle ynskja eg var ein robot. Ei kjenslelaus maskin, Med knappar eg kunne trykka på. Ein svart knapp, og ein kvit og så absolutt ein som kunne setta meg i modus grå! Kven er eg, Som skriv dette. Eg er 59 år gammal. Kone med grått hår som eg har farga brunt. Fargar fordi …
Ny dag…
05.10….klokkeradioen slår seg på. Har lagt musestille en stund nå. Er tissetrengt. Har vært det lenge. Han velter seg rundt og slår av musikken som er i ferd med å fylle rommet. Hurtig eskalerende volum fra klokkeradioen. Jeg later som jeg sover, mens jeg hører romsteringen på badet. «Skulle lagt oppe», tenker jeg. «Hadde fått …
«Powernap»
Lakmustesten på det gode liv må være å dyppe seg, i den vedfyrte badestampen under stjerneklar himmel med 10 kalde grader i luften, etter en lang, god og svett skitur. Ikke bare dyppe seg,- men bli værende i det varme vannet til rastløsheten i rosintærne har fått tak slik at jeg ikke klarer sitte i …
«Morgenen har noe som kvelden ikke har, den har oppbrudd i sine smil, og valgmuligheter i sitt brudd med mørket».
Denne teksten sto på et bilde jeg fikk i gave fra min søster etter at Solveig var død. Jeg planla starten på dagen i dag, i går kveld, men bare starten. Det var sikkert lurt å planlegge noe, enda lurere om jeg hadde planlagt litt lengre frem enn til kl.10.00. Jeg gjorde det fordi jeg …
prokrastinering og slitenhet…
De fleste av oss kjenner problemet. Det vi ikke trenger gjøre i dag det venter vi med til i morgen. Jakob Sande skriver om det i diktet “Etter ein rangel”, og Josef Larssen i sin vise “I morgon, i morgon , men ikkje i dag”. Som student var jeg der hele tiden, overbevist om at …
God søvn er ikke oppskrytt…
Jeg pleide å kalle Håvard for min favorittsønn. Suksessfaktoren var høy, til han en dag sa: “Det kan du vel si,- du har jo bare meg som er gutt”. Behovet for å kalle han favorittsønn er ikke blitt mindre etter at han ble student ved Kunsthøyskolen i Bergen. Det er grunn til å tro at …
Om inflasjon og søvn
Jeg er psykiatrisk sykepleier.Som ganske nyutdannet var jeg ivrig på å praktisere det vi hadde lært, sikkert nokså ukritisk. Det må jeg ha vært fordi en gang jeg hadde bekreftet og bekreftet en av pasientene mine, sa han: «Rønnaug, nå må du ikke la det gå inflasjon i superlativene dine». Gjett om jeg lærte noe …
