Kategoriarkiver: SORG
En dag før og den neste etter…
Fredag,- igjen. Forrige fredag var målet mitt å sitte lengst mulig i ro på Piazza de Fiora i Roma. Nyte! Dra inn alt av lukter og synsinntrykk. Berre være… Være sanselig tilstede. Lørdag formiddag er målet å gå gjennom Villa Borghese, via Spansketrappen til Trevifontenen for om mulig bringe med litt hell og lykke hjem …
Takknemlighet
Vi hadde nettopp flyttet inn i et lite hus i Gamseveien. Det meste sto på hodet inni huset og kanskje litt ellers også. Så kom Astri inn i livet mitt. Astri ”dekket” av sin litt modigere lillesøster Ragnhild sto en dag og ringte på døren. De lurte på om de kunne få bli passepiker til …
Å være dirigent i eget liv
En side ved det å være traumatisert er at det er så mange stemmer fra ulike ”instrument” som vil spille med mest og høyest lyd inni deg ,som prøver å kommandere deg til å tenke og å gjøre slik de vil. De prøver virkelig å overdøve alt annet. Å lytte er et fremmedord. De bare …
Takk Sol,- og takk Solveig
I går skrev jeg bursdagshilen til Solveig som har bursdagen sin i dag. Eller hadde, er vel rettere å si. Uansett er 6.mars en merkedag for meg. # Det var godt å skrive til deg Solveig. Jeg kjente at jeg fikk hente frem de gode minnene. Noen av de gode minnene , og ikke bare …
Bursdagshilsen til min datter som jeg liker å tro er en vakker engel …
Kjære Solveig! Det er bursdagen din igjen. Hvor gammel ville du egentlig vært? Eller blitt? Det er ikke så veldig viktig syns jeg. Noen ganger spør noen hvor gammel du ville vært i dag, eller hvor lenge det er siden du døde. Om jeg konsentrerer meg og regner etter så skulle jeg nok klare å …
Somme dagar
Somme dagar bli orda borte, nesten borte. Dei blir for små og for usle for det som skal uttrykkjast. Dei finn ikkje plassen sin. Tankane er og ulne og vage, mest sløra av dei tårene som det ikkje er plass til. Det er som om det som hender rundt meg er for slitsamt og bortgjøymd …
«Ja visst gør det ont…»
Noen dager er nesten bare vonde. De dagene jeg oppdager ting som har vært der, veldig lenge, uten at jeg har klart å begripe. Kroppen min har visst. Jeg har følt og undret meg over hva, så bare kjenner jeg det. Oppdager det. Føler det helt frem til fingerspissen, og “det gør ont”, som Karin …
En erkjennelse, en vanskelig en om det skjøre livet
Men jeg er nødt til å reflektere over dette nå, fordi det plutselig ble så hektisk i tankene mine. Like før jul for få år siden døde min hjertegode venninne av en sint og aggressiv kreftsykdom. Jeg har hatt en tung og vanskelig sorg, fordi det samtidig med sorgen har vært så mange vonde ting …
Til minne
”Klare du få kontakt med den vesle jenta du har i deg”, spør psykologen, ”for sjølv om vi er vaksne, så bur det eit lite barn i oss også”. Så ser eg på bilder av deg Solveig, og tenker . Eg var vaksen, du eit barn. No leitar eg etter den vesle jenta …