Kategoriarkiver: SORG
Eg veit ikkje kva eg skal seia…
Eg skriv lite for tida. Orda er der nok, men eg vil ikkje bruka dei. Vågar ikkje,- fordi dei trugar meg. Dei gode orda, og dei som ikkje er så gode. Eg skulle så inderleg ynskje at eg kunne skrive om kjekke turar og gode samtalar. Fine blomar og høge fjelltoppar. Dei gode stundene, …
«Sår går over, sint gjør ikke det»
Hvorfor er jeg så redd for følelser? Hva skjer om jeg våger å føle på sinne? Sinne og andre følelser. Hvordan blir livet da?
Jeg ønsker meg et bredere toleransevindu, mye bredere.
I dag skulle jeg virkelig ønsket meg et toleransevindu på størrelse med baken min, med bredde som en låvedør. Se lenke om toleransevinduet: https://www.youtube.com/watch?v=ugC4EdmsKWc Så prøver jeg å kjenne etter om jeg har noen gode grep for å klare å holde meg sånn noen lunde innenfor, men må bare erkjenner at når baken faktisk er …
Sørgelig jul!
Å være bloggskriver slik jeg er fordrer en moralsk taushetsplikt. Jeg må vite hva jeg skriver, og jeg må vite noe om hvor åpen jeg kan velge å være. Eller våge, er kanskje mer rett å si, fordi noen ganger har jeg mest lyst til å skriv(k)e med store feite typer sånn at jeg er …
Allehelgenssundag…
I dag treng eg skrive litt om sorg. Mi sorg nett no. Det er allehelgenssundag, og eg er viss på at det er reine valfarta til kyrkjegardane rundtomkring i dag. Sola skin til og med. Eg er ikkje på kyrkjegarden. Eg kjem ikkje til å reise dit heller, trur eg. Solveig si grav kjem nok …
Jeg gråter
Jeg skammer meg over gråten… Jeg googler denne setningen, og får faktisk noen treff. Gråten i det offentlige rom. Gråten generelt. Ungdom som gråter skammer seg ofte, de syns de gråter for mye. Så kommer alle de gode rådene,- få det ut. Noen gråter når de kan trøstes av andre, eller får en skulder å …
Tårene mine
Dei smakar salt tårene mine. Eg kjenner det når dei renn via nasen og treff leppene mine før eg får fanga dei i papiret eg har drege ut av ein boks med kleenex. Så kastar eg dei i bossdunken, samankrølla. Dei smakar salt tårene mine, nett som havet. Det er så mange havner å leggja …
Kommer tiden, eller går den?
Hvordan skal jeg klare å bryte denne sirkelen. Eller kanskje mer denne opplevelsen av en sylinder som snirkler seg rundt meg, og følelsen av at den blir mindre og mindre. Mitt handlingsrom blir mindre og mindre. Den følelsen av å tenke på hvordan dagen kan bli så kort som mulig. Planlegge så jeg slipper å …
Prosjekt «bli-ferdig-i-kjelleren» og mai
Mai kom, og mai forsvant. Sånn føles det etter en måned på hode i kjelleren med vaskebøtter og vaskebøtter og malerkoster og maskeringstape med alt for godt klister og gulvlegging og gulvvasking, mest for å fjerne malekostspruteprikker fra malerinnen. Vi har jobbet, bautaen min og jeg. Veldig mange timer. Så mange timer at det i …
En grav å gå til…
Mennesker fødes og mennesker dør. Hver dag, mange ganger for dagen rundt omkring i hele verden fødes det mennesker og dør det mennesker. Her i min lille andedam som heter Norge også. Vissheten om at en helt naturlig følge av det at en blir født er at en en dag, før eller senere vil dø. …
