Kategoriarkiver: LIVET
Etter 17.mai kjem alltid den 18.
Den sorgen som aldri tar slutt. Den sorgen som er der, og som vedlikeholdes på så mange plan. Sorg og depresjon, hånd i hånd.
Siden når var det flaut å være deprimert?
Å leve med en kompleks ptsd diagnose utfordrer livet med kroniske og tilbakevendende alvorlige depresjoner. Jeg utfordrer meg selv på å prøve å finne ut hva som vedlikeholder depresjonene mine. Gjennom, er den eneste veien ut, tror jeg.
Ventetid
Det digitale brevet kom fyrst. Lyden av Mail i innboxen på den smarte telefonen fanga merksemda mi. Eg las, og det kjendes ut som om ein bunn i meg løsna, og datt ut. Han skrapte opp kjenslene på vegen mot overflata som nett då var på bunnen. Som ei katteklo som vil leika, jobba han …
«Livet som var ment for meg»
Var det dette livet som var ment for en, eller er det mulig å stanse tornadoen før det er for sent?
Modus grått
Eg skulle ynskja eg var ein robot. Ei kjenslelaus maskin, Med knappar eg kunne trykka på. Ein svart knapp, og ein kvit og så absolutt ein som kunne setta meg i modus grå! Kven er eg, Som skriv dette. Eg er 59 år gammal. Kone med grått hår som eg har farga brunt. Fargar fordi …
Ei kvardagshandling med c-ptsd i ryggsekken.
«Kjør for faen», høyre eg ei stemme brøle ut bak meg i vogna. Bybanevogna. Eg vil snu meg, sjå kva som skjer. Kven som laga denne lyden. Men kroppen let meg ikkje få snu meg. Kulda eg kjenner held meg fast til setet eg sit på. «For faen då, går det ikkje å få …
Tanker over et strikketøy
Jeg våkner med stiv nakke i dag. Så stiv at det pulserer i området skulder til skulder. Alt i mellom kjennes knallhard og selvfølgelig vondt. Kanskje jeg klarer å sove litt til, tenker jeg, og retter på puta. Det bare utløser en ny pulsering i området jeg allerede har definert som nakke. Jeg er bare …
Etter en terapitime
« Vil du ha time neste uke?, jeg har bare to timer ledig.» Jeg kjenner usikkerheten som en klam hånd som trykker meg ned. Hun vil jeg skal si nei, helt sikkert. Men om jeg sier nei, så sier hun at det er jeg som må bestemme. «Hva vil du ? », kommer hun til …
It,s the attitude
Dette skrev jeg for lenge siden, i et forsøk på å bevare et minne. Det er igjen blitt så alt for aktuelt, i vår higen etter å tråkke på de svakeste svake. De som er styrt av bakmenn som ikke er snille. Jeg prøver å legge tankene mine ut på bloggen. Det er langt, men kanskje går det å lese?
Bak fasaden - Rønnaug 