Kategoriarkiver: BEHANDLING
Ventetid
Det digitale brevet kom fyrst. Lyden av Mail i innboxen på den smarte telefonen fanga merksemda mi. Eg las, og det kjendes ut som om ein bunn i meg løsna, og datt ut. Han skrapte opp kjenslene på vegen mot overflata som nett då var på bunnen. Som ei katteklo som vil leika, jobba han …
Etter en terapitime
« Vil du ha time neste uke?, jeg har bare to timer ledig.» Jeg kjenner usikkerheten som en klam hånd som trykker meg ned. Hun vil jeg skal si nei, helt sikkert. Men om jeg sier nei, så sier hun at det er jeg som må bestemme. «Hva vil du ? », kommer hun til …
Mitt rom
Eg samlar føtene og jobbar meg fram til støtta eg får frå tær og ytre fotboge. Så tenkjer eg meg os navicularis som det naturlege midtpunkt. Eg bøyer meg fram, tilbake,- og fram igjen. Leitar fram balansen. Noko imaginært har teke tak i håret mitt og løfter meg mot høgder eg knapt …
Sinnabloggen
Sinnablogg,- Blir jeg da automatisk en sinnablogger? Eller er det nok at jeg klarer å være en smule sint og frustrert mens jeg skriver . Det finnes en sinnablogger som jeg vet om,- en søt ung dame som slettes ikke høres så sint ut. Kanskje litt misfornøyd noen ganger, og kanskje litt kritisk til noe …
Eg veit ikkje kva eg skal seia…
Eg skriv lite for tida. Orda er der nok, men eg vil ikkje bruka dei. Vågar ikkje,- fordi dei trugar meg. Dei gode orda, og dei som ikkje er så gode. Eg skulle så inderleg ynskje at eg kunne skrive om kjekke turar og gode samtalar. Fine blomar og høge fjelltoppar. Dei gode stundene, …
Om tillit, TILLIT eller ingen tillit.
Det høres så enkelt ut. Like enkelt som det er selvfølgelig. For tilliten må være der. Tilliten til den andre,- dersom jeg skal føle meg trygg. Tillit som ferskvare. Tillit som blir prøvd på godt og vondt. Noen ganger vinner frykten for at tilliten mangler, noen ganger vinner tilliten. Mest av alt så …
Det passar liksom aldri…
Uforutsatte ting. Desse trolla som trugar overalt, som poppar opp som ein bompibjørn når du minst forventer det, i alle fall minst ynskjer det. Eg tenkjer også på oss som ikkje har ei sarepta krukke med pengar som vi kan fylle opp kontoen med, slik at vi kan kjøpe tenester i hytt og dynevær. …
Å være kronisk traumepasient, ei utfordring i møte med hjelparane ein så sårt treng er der. Eg avlyse den timen i neste veke eg.
Krise,- så litt fred. Ny krise,- som varer litt lengre enn sist. Så litt fred. Det er ikkje lurt å ta viktige avgjersler når det er ”krig” i tankane, har eg lært. Vent til fredstid. Krisa tek tak ,- igjen. Og slik går no dagane, medan krisa denne gongen tek litt betre tak i …
En stol til å stole på.
Den kan være stor og myk, eller liten og hard. Noen er kalde å sitte i, mens andre er lune og varmer godt. En kan til og med finne noen som vibrerer og alle har en eller flere farger. Varme farger, kalde farger eller litt av mange. Felles for alle stoler er at de …
Bak fasaden - Rønnaug 