Forfatterarkiv: roennaugrevheim
Svartstilla
Stundom, når det blæs opp til storm, kan eg berre leggja meg ned og flyta med straumen, fylgja bølgene som slår innover land. Det er svartstilla som fangar, Alltid.
Profesjonelle venner, bare det?
Hver dag titter jeg innom statistikken på bloggen min. Jeg gjør det fordi jeg kanskje like ofte tenker på å avslutte roennaug.com. Skal jeg fortsette å skrive, er en tanke som tar stor plass. Vil jeg dele? Hva tenker de som leser dette om det jeg deler? Fordi jeg registrer jo at det faktisk er …
angst
Slik kan det føles, å være redd uten helt å forstå hvorfor
Hjartetanke
Dersom eg søkjer Djupt nok Kan eg kjenna hjarte mitt slå Kan eg kjenna at eg er Fordomsfri og ekte Slik eg ynskjer at det skal være Dei dagane Eg ikkje når opp Til kjensla av å leva
Ny dag…
05.10….klokkeradioen slår seg på. Har lagt musestille en stund nå. Er tissetrengt. Har vært det lenge. Han velter seg rundt og slår av musikken som er i ferd med å fylle rommet. Hurtig eskalerende volum fra klokkeradioen. Jeg later som jeg sover, mens jeg hører romsteringen på badet. «Skulle lagt oppe», tenker jeg. «Hadde fått …
Et smil, kanskje?
Bare et lite blikk, En ørliten bevegelse, Et håndtrykk eller Et smil kanskje? Men alt var Bare stille – og et tomt blikk Så tomt som bare en mor kan se. Som stillheten etter en storm Etter brusende hav og knekte trær Når alt ligger dødt Rundt deg
Kvardagsord
Alle desse orda, som kvernar utan stans.
Elsk meg mest, når jeg fortjener det minst…
Terapiens paradoks, jo mer en forstår jo vanskeligere er det å godta konsekvenser.
Ptsd?
Handa dirrar vert gjort fuktig av adrenalinet som pumpar fritt mellom fingrane renn kjenslene ut farga av serotonin samlar dei seg som ein sølepytt
til min engledatter på bursdagen 6.mars
Å leve med sorgen, kanskje dette er hva det er?
Bak fasaden - Rønnaug 