Forfatterarkiv: roennaugrevheim
Etter en terapitime
« Vil du ha time neste uke?, jeg har bare to timer ledig.» Jeg kjenner usikkerheten som en klam hånd som trykker meg ned. Hun vil jeg skal si nei, helt sikkert. Men om jeg sier nei, så sier hun at det er jeg som må bestemme. «Hva vil du ? », kommer hun til …
Deale med depresjonen
Kan vi gjera ein deal du og eg? Om du sluttar å «kline» på med det svarteste svarte kolet, heile tida, Så skal eg dansa for deg. Den dansen som berre eg kan. Som ingen andre veit om. Min livsdans. Min dans. Men då lyt du legga vekk det kolsvarte. Det heldt meg fast skjønar …
Morgenstund
05.10….klokkeradioen slår seg på. Har lagt musestille en stund nå. Er tissetrengt. Har vært det lenge. Han velter seg rundt og slår av musikken som er i ferd med å fylle rommet. Hurtig eskalerende volum fra klokkeradioen. Jeg later som jeg sover, mens jeg hører romsteringen på badet. «Skulle lagt oppe», tenker jeg. «Hadde fått …
It,s the attitude
Dette skrev jeg for lenge siden, i et forsøk på å bevare et minne. Det er igjen blitt så alt for aktuelt, i vår higen etter å tråkke på de svakeste svake. De som er styrt av bakmenn som ikke er snille. Jeg prøver å legge tankene mine ut på bloggen. Det er langt, men kanskje går det å lese?
Kime til innsikt
Eg dreg fram, Den eine haugen etter den andre. Bukser, gensere, bluser, kjoler, kåper. Mange bukser og mange gensere. Så mange at eg vel å ikkje telje dei. Sumarsklede, vinterklede, lyse og mørke. Fargerike, blomar og striper. Endå fleire. Grå og svarte. Mange av kleda har merkelappen hengande. Dei blei aldri passande. Det blei …
«Hjertet er en ensom jeger»
«Hjertet er en ensom jeger», er tittelen på en bok jeg kjøpte før påske i håp om å finne nok ro til å lese. En bok som kom ut første gang i 1940 og som ble en bestselger etter relanseringen i 2016. Forfatteren er ukjente for meg, og heter Carson McCullers. Jeg tenkte vel ikke …
Raude lepper
Raude lepper Eg har kjøpt lausneglar, Slike blanke Med lim på baksida. Glinsende raude og vakre. Og ein raud leppestift, Slik at eg kan laga trutemunn , Og sette nasen i sky Medan eg klør meg underfundig på magen, Med dei raude neglane mine Etterpå skal eg sleppa meg ut I evigheten
Blikket
Speilet fangar blikket. Grip tak – i den djupe, svarte, uendelege pupillen. Metamorforisk, treffsikker, og drepande.
Svartstilla
Stundom, når det blæs opp til storm, kan eg berre leggja meg ned og flyta med straumen, fylgja bølgene som slår innover land. Det er svartstilla som fangar, Alltid.
