Forfatterarkiv: roennaugrevheim
Kime til innsikt
Eg dreg fram, Den eine haugen etter den andre. Bukser, gensere, bluser, kjoler, kåper. Mange bukser og mange gensere. Så mange at eg vel å ikkje telje dei. Sumarsklede, vinterklede, lyse og mørke. Fargerike, blomar og striper. Endå fleire. Grå og svarte. Mange av kleda har merkelappen hengande. Dei blei aldri passande. Det blei …
«Hjertet er en ensom jeger»
«Hjertet er en ensom jeger», er tittelen på en bok jeg kjøpte før påske i håp om å finne nok ro til å lese. En bok som kom ut første gang i 1940 og som ble en bestselger etter relanseringen i 2016. Forfatteren er ukjente for meg, og heter Carson McCullers. Jeg tenkte vel ikke …
Raude lepper
Raude lepper Eg har kjøpt lausneglar, Slike blanke Med lim på baksida. Glinsende raude og vakre. Og ein raud leppestift, Slik at eg kan laga trutemunn , Og sette nasen i sky Medan eg klør meg underfundig på magen, Med dei raude neglane mine Etterpå skal eg sleppa meg ut I evigheten
Blikket
Speilet fangar blikket. Grip tak – i den djupe, svarte, uendelege pupillen. Metamorforisk, treffsikker, og drepande.
Svartstilla
Stundom, når det blæs opp til storm, kan eg berre leggja meg ned og flyta med straumen, fylgja bølgene som slår innover land. Det er svartstilla som fangar, Alltid.
Profesjonelle venner, bare det?
Hver dag titter jeg innom statistikken på bloggen min. Jeg gjør det fordi jeg kanskje like ofte tenker på å avslutte roennaug.com. Skal jeg fortsette å skrive, er en tanke som tar stor plass. Vil jeg dele? Hva tenker de som leser dette om det jeg deler? Fordi jeg registrer jo at det faktisk er …
angst
Slik kan det føles, å være redd uten helt å forstå hvorfor
Hjartetanke
Dersom eg søkjer Djupt nok Kan eg kjenna hjarte mitt slå Kan eg kjenna at eg er Fordomsfri og ekte Slik eg ynskjer at det skal være Dei dagane Eg ikkje når opp Til kjensla av å leva
Ny dag…
05.10….klokkeradioen slår seg på. Har lagt musestille en stund nå. Er tissetrengt. Har vært det lenge. Han velter seg rundt og slår av musikken som er i ferd med å fylle rommet. Hurtig eskalerende volum fra klokkeradioen. Jeg later som jeg sover, mens jeg hører romsteringen på badet. «Skulle lagt oppe», tenker jeg. «Hadde fått …
Et smil, kanskje?
Bare et lite blikk, En ørliten bevegelse, Et håndtrykk eller Et smil kanskje? Men alt var Bare stille – og et tomt blikk Så tomt som bare en mor kan se. Som stillheten etter en storm Etter brusende hav og knekte trær Når alt ligger dødt Rundt deg
