Rønnaug Revheim Holmefjord
Jeg er en 53 år gammel kvinne som er i prosess der jeg får prøve livet, på godt og vondt. Denne bloggen kom til da jeg kjente på avmakten alle negative tanker førte med seg, spesielt nå når jeg skal klare å møte en ny behandler med den åpenheten som er nødvendig for at hjelpen skal bli den beste.
Jeg prøvde å skrive og oppdaget at det gjorde noe positivt med tankene mine når jeg vågde å være selvironisk, ikke bare selvkritisk og slem med meg selv. Jeg håper jeg skal klare å porsjonere, uten å innvadere dere som ønsker å følge bloggen min. Målet mitt er et bedre liv. En lang vei å gå,- mange meter er tilbakelagt og jeg ønsker å få dette til. For meg selv, barn, ektemann og ikke minst barnebarna mine.
Tor Atle og bestemor.
Bak fasaden - Rønnaug 
Eg blir virkelig rørt av det du skriv her på bloggen og ikkje minst i Bygdanytt i dag. Kjenner at eg har lyst til å grine når eg ser kor ondt du har hatt det og har det, for som du selv skriver «er du god til å skjule».
Eg beundrer din ærligheten og styrke 🙂
Tusen takk, så overraskande og hyggelig respons. Tusen takk!
Au. Eg har knekt foten. Den er gipsa. Kan ikkje gå på arbeid på fleire månader.
Hei, eg har utlagt tarm, må ha hjelp. Sjukemeldt lang tid. Heimehjelp er bra.
Off…Nakkesleng, trur eg. Må nok gå til kirodokor og fysilege, er nok sjukemeldt ei tid.
Ahhh… Isjas, ryggdemon. Kan ikkje fungera. Heimehjelp.
Spørsmål?? Nei!!
Psykisk sjuk… Javel…Ka då…eg meina kor e de sjuk…eg meina…javel, sjukemelding, kor lenge då…uvisst. Men, e du for sjuk til å arbeida…litt no og då…elller.
Kven treng mest hjelp?
Kvar er du og eg?
I foten? Nei berre et framkostmiddel. I tarmane eller magen? Nei, det er foredling og delegering av energi.
I ryggen, nakken? Nei, Der er kommunikasjonssentralen.
I hovudet? Ja der er vi. Resten er berre til hjelp.
Å gi hjelp til psyken er å gi hjelp til personen, og når personen er meg eller deg så….
Hei Rønnaug 🙂
Din mann sa du hadde en blogg, og fortalte også hva den het.
Jeg hadde en liten pause, og tenkte, kikker innom jeg. Men pausen ble mye lengre enn jeg hadde tenkt! Du både skriver og beskriver godt. Og for noen fantastiske bilder. Jeg håper jeg kan kikke innom en annen dag og lese mer. Lykke til med behandlings oppholdet 🙂
Mvh. Wenche Simonsen
Hei, Så hyggelig at du vil lese og se på bildene mine. Jeg er ikke sikker på om jeg vet hvem du er..( skulle jeg), men forstår jo du kjenner Tor:)
God morgen Rønnaug 🙂
Jeg er mor til Hege 🙂
Ha en fin og god søndag!
Og takk for at du deler, både tanker og bilder!
Hei igjen, ja..jeg snakket med Tor så da fostod jeg at du var Hege sin mor. Håper dere har det fint alle sammen:)
Hei Rønnaug! Takk for at du deler dine tanker og opplevelser! Jeg går selv gjennom en ny runde (nå ikke bare med intellektet men med følelser) der jeg skal begynne å bygge meg opp etter å ha rasert mange av mine overlevelsesstrategier. Jeg bygger en kjærlighetsrelasjon <3. Er livredd. Med kompleks PTSD og disorganisert tilknytning er ikke det noen stor lykke som er hovedfølelsen men overveldende følelser av hjelpeløshet og mot, sorg og håp, anspenthet og å våge. Å balansere å dissosierer og være her. Mitt livs kamp for å komme tilbake. Å bli gjenfødt<3.
Takk for alt du deler. Vi er flere som våger og har håp om at livet har mer å by på enn det som er tilbakelagt.
Gode tanker! Anja
Denne tilbakemeldingen ble jeg virkelig veldig glad for. Tusen takk. Ja,- vi er mange som jobber hardt og iherdig for å klare å stå i de utfordringer livet krever og som vil gjøre opplevelsen av å være i livet til den gleden det fortjener. Takk igjen for at du leser!
Gode tanker fra Rønnaug