Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Tanker over et strikketøy

B3147799-435E-4FC6-BAE5-D7BE1A4F157D

Avsluttet denne genseren før jeg begynte på den grønne.

Jeg våkner med stiv nakke i dag. Så stiv at det pulserer i området skulder til skulder. Alt i mellom kjennes knallhard og selvfølgelig vondt.
Kanskje jeg klarer å sove litt til, tenker jeg, og retter på puta. Det bare utløser en ny pulsering i området jeg allerede har definert som nakke. Jeg er bare så utrolig nakkestiv.
Men, jeg har ikke vondt i armene.
Ikke i fingrene.
Ikke på den måten som det var den gangen det var prolaps i nakken.
Det føltes trygt å vite.

Så da er det vel strikkinga mi da, tenker jeg og føler tempoet på strikkepinnene mine lenge før jeg har fått strikketøyet i henda mine. Strikkepinnene som fyker avgårde, og som på en måte døyver smerten i alle de depressive tankene mine som borer seg inn i de fleste av fibrene i kroppen min.
Lettelsen avløses fort av en fryktelig ubehagelig panikkfølelse. For hva i all verden skal jeg finne på om jeg ikke klarer å strikke? Hva fyller jeg tomheten min med da?

Det siste jeg gjorde før jeg la meg i går var å hente et nytt nøste med det olivengrønne alpakka garnet fra Dale. 50g. og 133 m med mykt fint ullgarn. Forresten, jeg tok med to nøster, sånn for sikkerhets skyld. Jeg vet liksom aldri hvor fort det går å strikke opp et nøste. Eller, hvor fanget jeg blir av egne tankerekker som jeg på død og liv aldri har tid til, eller orker å møte. Det passer ikke, jeg må bare strikke to omganger til.

Det er bare å komme seg opp, tenker jeg, og kaster dynen tilsiden. Litt usikker på om den nye senga sin høyde er en fordel akkurat nå. Den er høy, men det går jo fint. Husker vel neppe hvordan den gamle senga var, bare noen av alle disse tankene som kommer og dessverre sjeldent går igjen.
Opp på gulvet, fordi kroppen må bevege seg nå om jeg ikke skal bli fullstendig sengeliggende. Kanskje det er å overdrive litt, men akkurat nå kjennes det slik ut. Det føles nesten som om jeg skal knekke, det er søren meg ikke bare nakken som er stiv, sukker jeg.
Hva kan jeg gjøre nå for å få litt bevegelse i kroppen. Litt bevegelse sånn at ikke alt er vondt.

Å bøye seg ned etter buksa jeg slapp av meg i går kveld kjennes nesten ut som et mesterstykke i å tåle smerter. Men med god støtte og litt lirking, klarer jeg å få det ene benet opp i joggebuksa. Liten pause, og jammen meg så klarte jeg å få det andre på plass også.
Jeg velger en fleece jakke, rett på kroppen. Den er det glidelås i og den er så romslig at det er lett å få den på plass slik at jeg bare kan dra opp glidelåsen.

Jeg prøver å memorere fysioterapeuten sin veiledning i en «spinecurl» lignende bevegelse. Jeg gir meg ikke, og kommer etter mye lirking dit hen at jeg kjenner jeg klarer å bevege kroppen sånn noenlunde, før jeg kryper på plass i sofaen med strikketøyet.

Jeg burde nok gått en liten tur, tenker jeg mens pinnene raser avgårde. Det skal jeg, bare jeg får sett ferdig 3 mila i Holmenkollen.
Men, nå er jeg jo snart ferdig med dette nøstet her, jeg strikker det ferdig , så kan jeg gå en tur.

Men det er jo lyst ute. Og det er søndag og sikkert mange som er ute og lufter seg.
Jeg slår i fra meg hele turen enn så lenge, jeg må vente til det blir mørkt. Da kan jeg gå ut.

Og sånn fortsetter diskusjonen inne i hodet mitt. Skal, skal ikke. Ambivalensen som er en menneskelig greie, men som blir så forsterket ved en depresjon var det en lege som sa.
Jaja, tenker jeg, i morgen må jeg ut, fordi da har jeg en avtale. Det hjelper med avtaler. Det hjelper fordi jeg liker ikke å ikke holde en avtale. Det er i overkant for skummelt for en som er redd for at noen skal bli sinte eller irriterte eller noe i den duren der. Da holder en avtaler.

Så da strikker jeg litt til da. Olivengrønn mariusgenser kan jo bli fint det. Det ble bare 399m olivengrønn ulltråd omsatt til masker på pinner nr. 3 denne dagen.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: