Morgenstund

roennaugrevheim ♦ 11. mai 2017 ♦ Legg igjen en kommentar

05.10….klokkeradioen slår seg på.
Har lagt musestille en stund nå.
Er tissetrengt.
Har vært det lenge.

Han velter seg rundt og slår av musikken som er i ferd med å fylle rommet. Hurtig eskalerende volum fra klokkeradioen.
Jeg later som jeg sover, mens jeg hører romsteringen på badet.
«Skulle lagt oppe», tenker jeg.
«Hadde fått fred da».
Jeg lytter etter de kjente lydene.
Tissingen, dusjen som varer 4 minutter og 30 sekunder, brødskjæringen( 6 skiver , to til frokost og fire til nistemat), døra som åpner seg for å hente inn avisen, tannpussen, romsteringen etter bilnøklene (som aldri blir hengt opp der de skal), så suset fra oppvaskemaskina som blir satt i gang før han gløtter på soveromsdøra og sier,-
«Hadet, det er fint vær i dag»

eller

«Hadet,- det er ganske glatt på skiferhellene»

og til slutt status katter : » kattene er ute».
«Hadet «, svarer jeg, og later som om jeg ikke er våken nok til å se på han.
Må sove litt til.

Så hører jeg duren fra bilen, og vet jeg er alene.

Tisser.
Ser på telefonen. Kalenderen forteller at det er mandag.
Sjekker Mail. Gammel vane.
Facebook. Ny vane.
Sjekker at telefonen er på lydløs.

Pakker dyna godt rundt meg. Ligger på siden og åpner en ny pastilleske.
Tar en pastill. En til, hele esken tømmes. Alltid sukkerfrie. Bruker de til å tygge meg inn i en transe av dagdrømmemodus,
mens den bare maner bare frem en enda større tomhetsfølelse.

Det er stille,
Og tomt.