Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

«Hjertet er en ensom jeger»

«Hjertet er en ensom jeger», er tittelen på en bok jeg kjøpte før påske i håp om å finne nok ro til å lese. En bok som kom ut første gang i 1940 og som ble en bestselger etter relanseringen i 2016. Forfatteren er ukjente for meg, og heter Carson McCullers.
Jeg tenkte vel ikke så mye over tittelen på boka, utover det at den såg ut til å være en akkurat spennende nok «feel good» bok. En klassiker står det å lese på permen, som har fått terningkast 6 av både Dagbladet og VG .

Jeg har ikke begynt å lese den enda. Bare boktittelen. «Hjertet er en ensom jeger», og jeg tenker at slik er det. Sånn har det vært og sånn kommer det til å bli. Hele tiden jakte på det som kan gi en litt ro og fred i hjertet. En svulstig og ganske så klisjeaktig metafor, denne hjertefreden. Men så er det nå noe med den likevel da. Som er alt annet enn svulstig.

Da min far døde, husker jeg min datter spurte om jeg kunne vise henne hvor hjertedøren hennes var. Hun klarte ikke finne sin , sa hun. Hjertedøren er det bare du som kan åpne og styre, det er ingen andre som ser den eller vet helt hvordan den fungerer, prøvde jeg da å formidle. Så løftet hun opp genseren sin, såg seg selv på brystet og så, » Mamma, sant det er rart at bestefar som var så stor får plass inne i hjertet mitt som er så lite «.
Så stort er hjertet ditt, kunne jeg da si, at alle de du er glad i får plass!

Fysioterapeuten min spurte meg en gang om jeg hadde tenkt på hvorfor spissen på hjertet vårt «peker» fremover. Liksom retter seg mot den andre, eller de andre.
Hun tenkte at det var fordi vi alle trenger noen der ved vår side, at vi er relasjonelle vesen, helt avhengige av at andre er der sammen med oss på en eller annen måte.

Kanskje det er det hjertet mitt hele tiden jakter på, tenker jeg.
Så er det noe med det at «språket» hjertet bruker,( iallfall gjør mitt det) , er at tilliten ( til-lit) må være der.
Og det må jeg klare å stole på, for at hjertet mitt skal slutte å jakte.

For at jeg skal klare å senke skuldrene.

For at jeg skal våge å tro på det hjertet mitt har å si.

«Tillit til», den mest utfordrende og vanskeligste disiplinen som finnes i min verden.

Og hjertet mitt jakter som en ensom jeger, og jeg som har hjerte i brystet mitt er velvitende om at å hele tiden være på jakt er slitsomt.

… selv for et hjerte.

 

Advertisements

2 kommentarer

  1. Fint skrevet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: