Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Glipptak

Har du prøvd å gå på Tveitakvitingen med dårleg smurde ski?

Det er bratt,- grådig bratt.

Når vi går fra hytta vår på Jonshøgdi som er 455 moh., så blir det mange glipptak før ein når Tveitakvitingtoppen i Samnanger som er 1299moh.

Om skia er dårleg smurde.

Eg går ikkje på Tveitakvitingen med dårlege ski. Eg trur ikkje nokon gjer det,- det er for slitsamt.

Eg gjer det ikkje fordi eg kan velga sjølv om eg ynskjer det,- eller orkar det,

– eller ikkje.

Sjølv om eg ikkje har ski på beina no, ei heller er på fjellet,- så kjennest det ut som om eg prøver å ta meg fram i glatte og vanskelege brattheng for tida. Kanskje slik som det kan væra å klatra Stoveveggen opp frå Såta med glatte ski.

Brattheng som eg helst ikkje ynskjer skal eksistera. Eg vil ikkje visa dei til nokon. Eg vil helst gløyma og forsvinna.

Eg vil ikkje ha støtte frå nokon fordi eg ikkje veit kva den støtta skal være.

Eg vil ikkje ha trøyst, fordi eg då føler meg så liten og skamfull.

Eg vil ikkje at det skal være slik, likevel er det slik det er nett no.

Det glipp.

Det glipp i kampane mine,- og det er ikkje godt.

Kan eg klara å smøre om?

Eller treng eg finna ein ny veg?

 

IMG_9207

Advertisements

8 kommentarer

  1. Jeg tror jeg forstår det du skriver, men er jo ikke sikker. Hvordan man har det er vanskelig å dele med andre fordi …… for andre er tankene og følelsene uforståelige. Når du egentlig har det godt og andre rundt deg er der for deg så er det ekstra vanskelig å ha det tungt. For min del syns jeg det er vanskelig å være i to verdener. En verden med mine tunge tanker og vonde følelser, med skammen og forakten jeg har til meg selv og en annen verden hvor det er ingen som MÅ se det vanskelige. Dess vanskeligere tanker og følelser jo mer må det skjules. JEg blir sliten av det og kan føle at det glipper. Ønsker deg en god dag videre og hold deg fast

    • Jeg prøver å holde meg fast,- og jeg leser at du forstår. Noen ganger så er det viktig også at du forstår det som du leser på din måte,- samtidig er det så fint at noen faktisk forstår når behovet for å være litt kryptisk også er der! Takk for at du leser:)

  2. Jeg ser de tre siste innleggene dine i sammenheng: Slipp taket, ta tilbake kontrollen, glipptak.
    For meg blir det prosessbeskrivelser. Og det kan jeg relatere til mitt. Jeg ender alltid opp med at kroppen har svar, jeg må forholde meg til den, stole på den.
    Men det er meg det. Det trenger ikke være sånn for andre.

    Så om jeg forstår vet jeg ikke. Men begripelig for meg, på min måte, er det du skriver.
    Varme tanker til deg –

    • Det er sånn det er..kroppen gir alltid svar…og det er så frustrerende! Det betyr at jeg må slippe kontrollen..stole på at det også går. Noen ganger går det…ikke alltid. Men du forstår!

      • Ja noen ganger går det, noen ganger ikke. For egen del tenker jeg at det er selve mønstret jeg skal lære meg, og at det tar fryktelig lang tid. Og det er egentlig ikke så rart, men slitsomt.

      • jeg har også tenkt på at det kan se ut som om det er et mønster,- så lurer jeg på..er det dette som er selve livet? Den delen av livet som jeg ikke helt klarer å forstå fordi jeg har ikke klart å møte det? Ikke før de siste årene? ….og veien er laaaaang

  3. Så fint du skriver.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: