jeg skriver,- altså er jeg
For noen dager siden dukket det opp et lite flagg på bloggen min, der det sto at jeg hadde to års dag som blogger. En liten feiring, tror jeg de som administrerer wordpress tenkte.
Hos fysioterapeuten min på tirsdag, hørte jeg at jeg jobbet godt. At jeg hadde gjort store fremskritt dette året som snart har gått siden jeg startet opp hos henne. Det kan hende,- uansett har jeg blitt tryggere i møtene mine med henne. Det i seg selv er et stort fremskritt.
Jeg skulle så inderlig ønsket at dagene hadde litt mer sol og litt mer glede. Jeg skulle så inderlig ønske meg at jeg hadde klart å utrette noe,- at jeg kunne klare å føle på litt verdi.
Jeg skulle så inderlig ønsket meg at jeg hadde vært litt mindre redd for andre mennesker.
Kobler jeg på et rasjonale på tankene mine så vet jeg at det meste av det jeg ønsker meg av endring handler om et utkomme av relasjonelle traumer. Traumer som har resultert i en grunnleggende mistillit til andre mennesker. Vil noen i det hele tatt meg vel?
Med dette som et av de store tankemessige temaene mine for tiden, våger jeg ikke skrive så mye på bloggen min. Det blir rett og slett for skummelt.
Jeg velger likevel å ha den åpen. Titter innom engang i blant. Leser gjerne noe av det jeg skrev for en tid tilbake siden. Ser,- leser og reflekterer over det som var, er – og undrer meg over hva som vil komme.
Det er et helt år til neste gang jeg blir ”flagget”,- hvor er jeg da mon tro?
det er så lett å bli sittende fast
Bak fasaden - Rønnaug 
Jeg gleder meg over det du skriver om timene hos fysioterapeuten ! 🌺
Tenk på flokken du har med barn, svigerdatteren og barnebarn. Mange kan misunne deg den flokken 🙂
Og så tenker jeg på alt du kan av både teoretisk og praktisk art ! 📚🎀
Jeg setter pris på å lese på bloggen din ; med eller uten flagg 🚩
Jeg vil deg vel.
jeg vet….<3
Svigerbarn skulle det stå… Sorry, den ordboka er farlig når brillene ikke er gode nok 😉
Setter stor pris på å lese dine ord. De har en styrke jeg kan føle.
«ønsket meg at jeg hadde vært litt mindre redd for andre mennesker.» Min behandler sa vi skulle jobbe med det, men mitt svar var at det tross alt var trygt.
Så du er en sterk flott kvinne! 🙂
Tusen takk for en fantastisk hyggelig og fin tilbakemelding! den skal jeg arkivere og hente frem ved behov.Kanskje det blir ofte,- hvem vet:)
Ja, hvor er vi om et år? Jeg håper virkelig du da har det godt! Og så håper jeg å fortsatt få lese dine gode innlegg her. 🙂
tusen takk. ser ut som jeg ikke klarer l være å skrive, så «faren» er der for at du får:)