Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

«Lykke er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn». sitat Aristoteles

 

Det er sommer.

Virkelig sommer. Gradestokken viser at det snart er 30 grader varmt her ute på «plassen» min, og  jeg tror det er lenge siden sist det var så varmt og fint her.  At det er lite humler og bier i verden forundres jeg over, fordi rundt meg surrer det ustanselig. Kaffekoppen er med meg og nabokatten Oskar nyter sitt otium der han ligger rett ut på ryggen og koser med mine ikke alt for reine tær.

Det kunne vært fint, veldig fint.

Jeg kunne bare sagt noe om alt dette fine, fordi det er så mye lettere å skrive om, og sikkert også mye lettere å lese om.

Jeg kunne latt humla suse litt mere jeg også, var det ikke for alle disse følelsene…

 

For moro skyld googler jeg ”følelser”. Undres over om jeg kan finne noe nyttig å lese. Noe mere utover disse fem som heter for glede, frykt, hat, sorg og sinne.

 

Joda, det står nok en del å lese. Jeg finner også noe om denne forunderlige fobien mot følelser som også eksisterer. Fobien mot gode og fobien mot vonde følelser. Unngåelsesmekanismer og flukten langt bort.

 

I går skrev jeg en liten innledning på bloggen min om denne bølgen av følelser som kommer. En bølge er en fin metafor for følelser.

 

På Modum tegnet terapeuten min opp denne bølgen for meg på en tavle. Så viste hun meg med en strek hvordan jeg kuttet følelsene mine, lenge før de nådde toppen, og formidlet så lett hvor mye krefter jeg brukte på å holde igjen. Lot jeg følelsen være der, la meg flyte med over toppen i overbevisning om at en følelse i seg selv aldri er farlig, ja så ville jeg bruke mye mindre krefter, og på sikt nok håndtere følelser på en adekvat måte.

 

Jeg kjenner på mye følelser for tiden. De er der, rett under overflaten og venter, håper jeg, på å bli møtt av meg.

 

Da kan kanskje jeg, som nabokatten Oskar, nyte «vårt» otium. Ikke hver dag og hele tiden, men nå og da, når det byr seg en mulighet.

Da kanskje kan jeg begynne å leve med følelsen mine, og ikke mot dem.

 

 

 

 

Advertisements

5 kommentarer

  1. Sol

    🙂 💚💜💙❤️ – så enkelt og så vanskelig – 🌾🌙🌞🍃🌿 lykke til med å la dem » finne veien ut» 🌺🍀

    • 🙂 du har så mange fine symboler å bruke Sol:)

  2. Sol

    Jeg har nettopp oppdaget disse. Men jeg prøver lage små historier/budskap med dem. Litt sånn som jeg gjør på jobb.;)

  3. Kjenner igjen dette, på min måte. Har aldri tenket på det som følelsesfobi, mer som noe kroppslig. Det kan hende det finnes flere variasjoner av dette.

    Tenker av og til på følelsen som en tone, som slippes forsiktig ut, så kommer en crescendo opp til et toppunkt, for så å avta gradvis i styrke. Og den klinger tonen, til den er helt ferdig, da er det ikke mer luft igjen.
    Ettersom spilleformen blir bedre kommer tonen og frasen nesten av seg selv. Musikken kjennes som en forlengelse av kroppen, og en del av livet.
    Men enkelt er det ikke. Men å gi seg – nei aldri.

    Ønsker deg gode sommerdager.

    • en tone kan også være en bølge, en lydbølge. Fin metafor. Kan vi gi oss da? Klem til deg i sommervarmen:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: