Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Må eg henga igjen det eg veit på knaggen utfor døra di ? Eller kan eg ta det med inn?

Du veit så mykje, –

det kan væra utfordrande.

 

Utfordrande, undras eg?

Fordi eg så gjerne ynskjer å forstå, og difor stiller spørsmål?

 

Det er vondt å ikkje bli forstått. At eg ikkje er trygg nok til å skjøna  

at du vel å gå denne vegen saman med meg. For kven kan eg lita på vil det?

 

Eg kan ikkje klara det aleine.

Alle treng nokon som er der også når det er vondt og vanskeleg.

Mitt i krisa.

Kanskje nett då, nå eg sjølv tenker at eg fortjener det minst? Utan at ein treng skamme seg over det som er.

 

Men tempoet framover må væra mitt. Er det ikkje det, så spring eg i frå alt, og må starte på nytt igjen.

Eg har ikkje tid til det.

 

 

Eg prøve alt eg kan å tenka rett. Tenka slik dei andre vil eg skal tenka. Det går som oftast greit, men stundom får eg det ikkje til.

Det er gjerne når det er barnet i meg som er mottakaren av orda som kjem. Ho skjønar ikkje alt like godt.

 

Men etterpå, så skjønar eg. Eg skjønar også at eg treng væra i mine eigne tankar, ikkje alle andre sine.

 

Eg blir redd,- når dei andre sei at eg veit så mykje.

Fordi når eg føler meg liten og redd,

– ja då kjenner eg det annleis. 

Bilde

Han kan ikkje halde inne lengre…

 

Advertisements

4 kommentarer

  1. Sol

    Klem til den store Rønnaug, og den lille …. ❤

    • fra den store, og den lille Sol, håper jeg:) Klem til «dere» også!

  2. Hvert ord du bruker til å sette ord på det du gjør er en bevegelse. Og den bevegelsen vil fortsette og fortsette. For det er bevegelse du er. Ikke utgangspunktet eller brytingen av en målsnor.

    Å begynne å sette ord på ting er vanskelig. Å stille spørsmål er vanskelig. Å takle svarene er vanskelig. Men det er ikke umulig.

    Et lite dikt jeg skrev en gang, som ikke gjelder på samme måte for meg lenger:

    SLANGEMENNESKE

    han strakk seg
    og strakk seg

    tøyde
    bendte

    til han en dag
    så inn i sitt eget blikk

    i den stillingen låste det seg

    ***

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    • takk, det er helt sant. Så mye/ mange erkjennelse/r.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: