«Bør» eller «burde» og byrder.
Ny uke og nye muligheter!
Jeg skulle vært hos en hudlege i dag. Men jeg avbestilte timen fordi jeg ikke orket. Jeg er rett og slett ikke klar for å møte et nytt menneske som skal se på meg, vurdere meg og fortelle meg et eller annet som jeg trenger å vite om noe jeg ikke er klar til å ta imot.
Og videre så hater jeg virkelig å be om noe. Få hjelp til å håndtere de tingene jeg ”burde” håndtere selv. Bli gjort så liten som jeg faktisk føler meg i det øyeblikket jeg trenger å ta imot noe fra andre.
En totalt irrasjonell tanke, som på tross av det er en tanke. En tanke som er dominert av ordene ”bør” og ”burde” og som sånn sett blir en altfor stor «byrde».
Jeg har en søvn som vekker meg mange ganger i løpet av en natt. Sånn er det, og kanskje blir det engang bedre, kanskje ikke.
I natt ”hørte” jeg min egen tanke om at jeg ”burde” gjort så uendelig mye. Jeg bør klare å vaske det vaskerommet, jeg bør klare å spise frokost, jeg bør klare å ta meg en tur, jeg burde i alle fall prøve å….
Det er liksom ingen ende på alt jeg burde gjøre fordi jeg har en følelse og en opplevelse av at jeg gjør jo ingen ting. Jeg bare sitter her, hver dag.
Verst av alt er tanken på at andre skal tenke det samme. Du som ”bare” er hjemme bør jo kunne klare osv. I alle fall burde jeg klare å komme meg på butikken, eller i postkassen. Eller ut på en bitte liten tur. Få litt luft!
Jeg blir rett og slett slått i bakken av alle disse selvfølgelighetene som jeg setter et ”bør” eller ”burde” foran, også blir de umulige å gjennomføre. Det går bare ikke! Selvfølgeligheter blir til uoverstigelige fjell.
Fordi jeg kan kjenne at i det øyeblikket dette ”burde” ordet er på plass, så skjer det noe med min opplevelse av skam. Jeg skammer meg. Jeg kan kjenne den frykten som kommer krypende og forteller meg med listig stemme om den verdien jeg som person og menneske ikke lengre har, fordi jeg ikke klarer alt det jeg burde klare.
Den ene tanken genererer en ny, som igjen fanges av den neste. Tanker som ikke bygger opp selvfølelsen, men som trykker den ned i dritten der det skapes nye byrder.
Denne uken er mitt mål at jeg skal prøve å ikke ”burde” gjøre så mye. Jeg skal prøve å bevisstgjøre meg selv på at jeg ”bør” erstatte ordet ”bør” med noe jeg ønsker, ikke fordi jeg ”bør”, men fordi jeg tror det vil gjøre meg godt. Fordi jeg velger det og fordi jeg ønsker det!
Da er det ikke plass til ordet ”bør” og kanskje noen «byrder» vil forsvinne?
- Publisert i: Håp ♦ LIVET ♦ Uncategorized
- Tagget:bør, burde, byrde, vil eller skal
Bak fasaden - Rønnaug 
Det er så mange burder, og de fleste av dem burde slettes ikke være burder. Jeg har haugevis av dem selv også, og de stopper meg slik jeg leser at de stopper deg. Skammer meg gjør jeg også.
Det hender det hjelper med en liten omskrivning. I dag har jeg lyst til å… kjenne uteluft i ansiktet. Da tas postkassa som en selvfølge på hjemveien. Jeg har lyst til å… ha det triveligere på vaskerommet. Morsommere å være der og gjøre ting da.
Og jeg vet at det går noen ganger. Blir det en burde-omskrivning for å lure seg selv funker det sjelden. Så lettlurt er jeg dog ikke. 😉
Skam, leste jeg et sted, er en følelse som setter seg fast når noen som har gjort oss vondt ikke tar på seg ansvaret for det. Det høres riktig ut i mine ører. Dermed er skammen uriktig.
Og om du kjenner på at du ikke gjør noe, bare sitter der, uvirksom. Vel, du har laget en tekst og publisert den, som jeg velger å lese fordi jeg etter å ha fulgt denne bloggen en stund ser verdien av å titte innom. Det er verdifullt. 🙂
Og jeg er veldig takknemlig for at du leser og gir meg tilbakemelding:9 Tusen takk igjen.
Jeg har lyst » henge meg på » det innlegget som kom inn over her; en fin respons.
Jeg synes ordspillet du lager om bør og burde som blir til byrde, er en viktig formulering …. Den kan kanskje bli en «klassiker»… Noe vi kvinner bør hjelpe hverandre med å bli bevisste på, med å unngå…. For de ordene STJELER energi !!
Det er meldt litt fint vær denne uka. Kanskje du kan få lyst å ta kameraet med på «vårjakt» ?
ja, kanskje det? jeg skal iallefall teste om øynene er klare for bassenget igjn denne uken;)
Det er alltid noe vi burde gjøre, burde tenke, burde føle, men vi trenger ikke å prestere alt det der. Likevel presterer vi noe. Du, skrev for eksempel dette blogginnlegget, som sikkert mange kjenner seg igjen i, og som ikke mange ville fått til på samme måte. Det betyr at du får til noe. Noe unikt. Jeg svarte deg, da fikk jeg også til noe. Og da spiller det ingen rolle at klesvasken min skriker etter hjelp. Jeg MÅ ikke kun fokusere på det skriket, eller opplevelsen av å ikke klare av med alt. Jeg kan fokusere på det jeg faktisk får til. Og det kan du også. Jeg gir deg lov. Alle som leser bloggen din eller kjenner deg gir deg lov. Og du har også lov til å gi deg lov.
Ha en fin dag.:)
Bjørn
ja, og tusen takk. Jeg gir den delen av meg som ikke godtar lov til å gjøre det jeg orker og det jeg rekker over av saker og ting . Jeg jobber med dette og prøver å veilede meg selv til å integrere flere deler av meg til å godta at det er sånn det er. Så skriver jeg da, denne bloggen og får hyggelige og oppbyggende respons som hjelper meg enda litt videre. takk snille Bjørn, for at jeg får lov!