Gratulere med dagen i morgen, himmelbarnet mitt

roennaugrevheim ♦ 5. mars 2014 ♦ 2 kommentarer

Det er blitt 5.mars,- igjen.

Dagen før dagen da vi skulle feiret bursdag, men som vi likevel ikke feirer bursdag på fordi du er død Solveig.

I fjor skrev jeg et brev til deg på denne dagen som er dagen før bursdagen. Er det greit at jeg gjør det i år også? Det gjorde meg så godt å sende deg en hilsen.

Det har vært så mye dette året som har gått, jeg kan ikke fortelle om alt. Men siden du er den vakreste av alle engler, så tror jeg du følger med på det som skjer.   

Forresten, har du sett bestefar Lei? Han ble til en stjerne 3.februar. Jeg tror nok at det er en av de store stjernene, og jeg er sikker på at du har funnet han siden han er så stor. At du er der sammen med begge dine bestefedre nå. Begge de som du var så glad i . De også. Det er godt å vite at du er sammen med dem.  

Jeg har tenkt så mye på deg og det som hendte den dagen for veldig mange år siden. Flashback, kaller de som vet hva det er det for. Eller en slags retraumatisering. Du kan ikke vite hva det er, men jeg kan fortelle litt om hvorfor.

Jeg skulle følge bestemor til lege. Bestemor er blitt så liten og skjør. Hun er en gammel dame på 87 år. Denne dagen for 3 uker siden skulle jeg hente henne og kjøre henne til legen i Indre Arna. Hun gikk ut av bilen da jeg parkerte. Jeg hjalp henne, og gav henne krykken. Så sier jeg at jeg må bare låse bilen. Hva som egentlig skjer er jeg ikke sikker på, men hun tok vel mest sannsynlig et skritt frem. Samtidig kjenner jeg en vindkule komme, og ser i ”slow-motion” bestemor bli ”tatt av vinden”. Hun deiser sidelengs, eller baklengs eller noe som jeg ikke er sikker på,  i bakken. Jeg demper nok fallet litt med å gripe tak i henne, men ikke nok. Jeg klarer ikke holde henne , og hun treffer med hode i bilkanten og blir liggende nesten under bilen.   Bestemor ble rett og slett tatt av vinden, og knekker lårhalsen.

Det som skjer videre er det samme som jeg har gjort en gang før, den dagen du døde. Jeg bøyde meg ned, løftet deg/henne opp og ser hodeskaden. Jeg hører hennes rop, og jeg minnes mine skrik fra den gangen. Fordi du var helt stille.

Mens blodet fosser fra sår i hodet, klarer jeg å sette bestemor inn i forsetet på bilen min. Det er ingen der som kan hjelpe. Den gangen du døde kom det mange mennesker, men jeg husker ikke hvem,- og jeg merket dem vel enda mindre. Jeg følte meg helt alene, inne i meg selv.

Så ventet vi på en ambulanse som det tok lang tid før kom. Jeg er blitt fortalt at ambulansen kom fort den gangen du døde.

Men, Solveig. Bestemor har det bra i dag. Såret blødde så fælt fordi hun bruker blodtynnende medisin, og hoften som knakk er operert. Da jeg snakket med henne i sted var hun ved godt mot. Hun kommer seg nok.

Men jeg sliter enda med disse minnene og følelsene.

Men denne gangen gikk det bra, tross alt.

Jeg ville bare fortelle deg, at jeg tenker på deg hver eneste dag. Jeg tenker på deg jenta mi. Jeg vet du bare er et minne nå. Jeg tenkte på det da jeg var innom gravstedet ditt i går og tok vekk kransen vi la der på bisettelsesdagen til bestefar. Gravsteinen din er forresten seget, blitt skjev. Det må vi prøve å få noen til å ordne.

Du er et minne, et godt minne.

Takk for den tiden vi fikk sammen, uansett hvor vondt det er å vite om det som skjedde og uansett hvor vondt det er å bli minnet på det slik jeg har blitt nå den siste tiden.

Gratulere med dagen til den vakreste av alle stjerner.

Gratulere med dagen i morgen, himmelbarnet mitt.