”Min stad”
Ein del av meg som du veit om, og som også eg veit om.
Eg veit at du veit, og det er greit nok det.
Det kan væra trygt, men er det trygt nok?
Ein annan del av meg, er den som eg veit at du ikkje kjenner til. Den er ikkje synleg for andre enn meg sjølv,- men vil eg at det er slik det skal væra? Kanskje eit menneske til skulle veta?
Endå ein del av meg kan det hende du veit om, utan at du har fortald noko til meg om det du veit. Gløymde du det, eller turde du ikkje fortelja?
Det føles utrygt å vite at det kan være slik.
Men kor kan eg finna min stad?
I det du veit, som eg veit du veit, eller i det eg veit at du ikkje veit?
For det er umogeleg å tru at eg kan finna det i noko du ikkje har fortalt meg.
Eg trur min stad er å finna midt mellom det eg ikkje veit at eg er, eller kan , eller vil,- og som ikkje du heller veit noko om. Der kan eg væra trygg. Der ligg vona.
Der trur eg at eg finn min stad.
Eg vel å tenke slik.
Det er best for meg.
«Midt i mellom «
- Publisert i: Uncategorized
- Tagget:Joharis vindu, mitt sted
Midt i mellom, eller «lagom», som søta bror sier.
Jeg tror de opplevelsene du skildrer og stiller spørsmål ved ikke har noe endelig svar. At det hele er avhengig av hvor du er i livet. For min del synes jeg det er greit at det ikke er så lett å finne ut av alt som finnes i meg. Men det bunner nok i at jeg i en periode opplevde at alt jeg følte og tenkte sto skrevet i ansiktet mitt. Og det er en vanskelig greie å stå i. En blir veldig sårbar. Andre ganger har jeg ønsket at noen kunne lese meg bedre, men da har det gjerne bunnet i en opplevelse av å ikke bli sett eller forstått.
Ha en fin helg.:)
Bjørn