Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

«En hyggelig diagnose å gi» – Å leve med PTSD, eller kompleks PTSD …

”En hyggelig diagnose å kunne gi,” sier psykiater Jon G. Reichelt .

”En trendy diagnose som er kjekk å ha”, sier han videre.

Han snakker selvfølgelig om krigsveteraner.

Jeg leser disse ordene i Frode Bjerkestrand sin kommentar i Bergens Tidende i dag 16.januar. Tittelen på artikkelen er at ”Ordkrigen fortsetter” og setter med dette lys på veteranproblematikken.  ”Å være veteran er ingen diagnose”, sier denne samme Reichelt.

Takk og pris for det. Jeg ”er” heller ikke en diagnose, men jeg har likevel diagnoser. Er diagnosen der som en hjelpsom knagg, eller som en plagsom byrde, våger jeg å spørre meg selv om? Velvitende om den avhengigheten som er der til et system som kan hjelpe meg til å komme opp i knestående på et eller annet tidspunkt. At jeg våger å være meg selv, ikke bare en diagnose.

For øvrig en god kommentar som alltid fra Frode Bjerkestrand, som konkluderer med at uttalelsen er et stjerneeksempel på den arroganse som kan sette seg hos fagfolk, og som våre politikere uten videre kunnskap og kjennskap til det som er bakenforliggende, viderefører i sin retorikk.

Da er det plutselig ganske skummelt å være pasient,- eller klient,- eller et eller annet som genererer noe mer enn det å være en tradisjonell arbeidstaker.

I sin nyttårstale formidler vår statsminister tanker om hvordan vi som samfunn trenger ta vare på oss selv og vår psykiske helse. Med fare for å være veldig skeptisk og desillusjonert med tanke på holdning og handling i vårt helsesystem, og spesielt det som handler om psykisk helse kanskje, så blir jeg ikke veldig oppmuntret.

Retorikken i talen bærer preg av noe ”mammon”aktig. Når jeg så leser Frode Bjerkestrand sine betraktninger rundt veteranproblematikken og diagnostisering så blir skepsisen min bare styrket.

Jeg har fått en kompleks PTSD diagnose med bidiagnose dissosiering. Det er sannelig ikke mye kjekt å ha. Ikke mye trendy, spør du meg. Men så står dette ordet ”kompleks” fremfor PTSD. Du finner ikke denne som diagnose i diagnosemannualer.  Likevel er den etter hvert beskrevet i en del studier som er gjort.

Kompleks PTSD er forbundet med tidlige mellommenneskelige traumer, og er kjennetegnet ved:

  1. forandringer i regulering av affektive impulser, inklusive vansker med modulering av sinne og selvdestruktivitet
  2. endringer i oppmerksomhet og bevissthet som fører til amnesi, dissossiative episoder og depersonalisering
  3. forandringer i persepsjon av selv, som kronisk følelse av skyld, ansvar og skam
  4. forandringer i relasjoner til andre, som problemer med tillit, manglende evne til nærhet
  5. somatisering; kroppslige symptomer uten at noen medisinsk forklaring blir funnet

forandring i meningssystemer, som tap av grunnleggende tillit, håpløshetsfølelse og desperasjon (Pelkovitz et al., 1997).

Måten behandlere på Modum Bad forklarte den grunnleggende forskjellen på PTSD og kompleks PTSD var nettopp dette relasjonelle. En krigsveteran som får en PTSD diagnose har med seg et fundament det er hold i. En grunnmur som er stabil, og som holder også i motvind.

De mennesker som får dette ”komplekse” som vedheng på diagnosen sin mangler gjerne dette fundamentet.

Hvor vil jeg henne med dette egentlig?

Jeg ønsker vel å synliggjøre at for oss som får disse knaggene med diagnoser kanskje ikke syns det er så kult og trendy verken å få dem eller å ha dem, jfr. psykiateren sin uttalelse. Jeg ønsker også å formidle at holdningen i et samfunn der ”mammon”tale fra våre politikere, noen ganger kanskje bare legger stein til byrde. For jeg burde jo klare…

Jeg har etter hvert fått hull i min CV. Jeg har møtt veggen mange ganger fordi dette ”komplekse” trollet har forfulgt meg. Jeg har ikke klart å uttrykke egne behov fordi jeg ikke har forstått ( jfr. Solberg sin formaning om eget ansvar).

Jeg har jobbet og utdannet meg og betalt all utdannelsen selv. Jeg sitter i dag med en master i klinisk helsearbeid som jeg ikke har tro på at jeg vil klare å bruke.

Jeg ønsker å synliggjøre dette, fordi jeg blir enda mer engstelig og enda mer bekymret for hvordan tiden foran meg kommer til å se ut, med tanke på denne ordkrigen som Frode Bjerkestrand setter ord på i sin artikkel. En ordkrig som jeg følte også ble videreført i den nyttårstalen fra vår statsminister som jeg med min skepsis ”hørte” på som en tale med ”mammon”retorikken så veldig tydelig.

Bilde

» Høgt heng dei og sure er dei»

Advertisements

2 kommentarer

  1. Jeg har ikke lest ordkrigen du henviser til, men syntes det var interessant å lese de 5 punktene ved kompleks PTSD.

    Hva trendy diagnoser er vet jeg ikke. Selv har jeg i hvert fall ingen. Det finnes ingenting trendy med det som begrenser mitt liv, slik jeg ser det. Det oppleves heller ikke som om noe er trendy ved det som ledet fram til den jeg er i dag. Men selvfølgelig, det finnes sikkert diagnoser som sitter løsere i hylsteret enn andre når merkelapper skal settes. Og da kan det kanskje kalles en trend. Uansett er det ikke den diagnostiserte som er trendy, og skal derfor heller ikke bære ansvaret for en slik betegnelse. Det betyr jo bare at det blir lagt sten til byrden. Ord kan brukes til så mye.

    Synonymer for trendy:

    aktuell
    dernier
    dernier cri
    elegant
    en vogue
    fasjonabel
    herskende
    hipp

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    • Jeg er ikke uenig med deg i noe av det du skriver. Det som «tente» meg til å skrive er vel måten ord blir brukt, settingen se sies i og politikere sin fantastiske evne til å bruke i sin retorikk …
      yoghurt og jorbær til frokost nå, det kan lage utgangspunkt for en fin fin dag. Klem til deg fra meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: