Godt nok!

roennaugrevheim ♦ 9. januar 2014 ♦ 1 kommentar

Jeg tenker ofte på Modum og det oppholdet jeg hadde der  sommeren og høsten som gikk. En ting er været de ukene oppholdet varte,- tror jeg ble våt av regn en eneste gang.

Jeg brukte regnjakken min en gang på ukene fra tidlig i juni til slutten av dette oppholdet som var sist i september. Sokker på beina   brukte jeg når jeg skulle gå langt og i joggesko ( les: trene).

Sommeren og høsten øst for langfjellene var spesielt fin i fjor har jeg forstått. Uansett danner dette et bakteppe for mine tanker om østlandet og vær. Kanskje det til og med faller noen solstråler over minnet mitt  om Modumoppholdet.

For meg som sliter med behovet for  å flykte ( noen ganger) , fort og effektivt, så slapp jeg bli iskald og forfrossen på mine mange spontane utflukter. Fordi jeg sjelden har tid til å tenke påkledning når «behovet» for ”fligth” kommer, så kunne jeg i det minste slippe bekymre meg over det da, med sommertemperaturer i 4 måneder. Dette «behovet» som ikke er styrt av viljen, men av en «livsnødvendig» impuls. Sånn virker den primitive «fligth» mekanismen.

Her vest har det regnet og stormet  mere enn noen gang… og det ser ikke ut til å ha noen ende dette drittværet, eller?

Vi hadde også en ukeplan på Modum, som var den samme under hele oppholdet, bare med veldig få unntak. Unntak som sykdom i personalgruppen eller kurs for de ansatte.

En av gruppesamlingene hver uke var uttrykksterapi. Uttrykksterapi i veldig vid forstand slik jeg oppfatter det. Vi fikk oppgaver å jobbe med i disse ukentlige øktene. De fleste var individuelle, men iallefall en av disse oppgavene var en gruppeoppgave. En sansetreningsoppgave.  Vi skulle fordele oppgaver knyttet til det å lage til en fest for oss selv. Oppgavene var å samle urter i urtehagen til å bruke i en suppe, dekke et enkelt men fint bord, og å lage en enkel grønnsakssuppe.

Min umiddelbare reaksjon var at dette var ”waste of time”-, kjære vene… jeg har da laget mat og kokt suppe til mange og enda flere mennesker et helt liv! Hva i alle dager skulle være vitsen med dette? Lukte og kjenne på ulike urter i urtehagen er greit nok liksom, men resten???

Skeptikeren i meg fikk virkelig lov til å være på barrikadene en stund denne dagen.

Så,- til slutt da vi skulle samles om tanker og erfaringer vi hadde gjort oss gjennom denne økta oppdaget jeg hvor kjekt jeg faktisk hadde hatt det med disse forberedelsene.

Jeg kjente at jeg savnet det å lage til fest. Jeg savnet å ”leke” med ingredienser,- skape noe godt. Lage noe godt og servere det til andre mennesker. Pynte og lage det trivelig rundt meg. Du verden, jeg savnet og savner det så utrolig mye.

Jeg snakket en del med min miljøterapeut om dette, og vi var enige om at dette måtte jeg prøve å ta opp igjen, fordi det gir meg  gode minner, først og fremst mestring.

Jeg er veldig entusiastisk når jeg snakker med miljøterapeuten om dette og tenker da at selvfølgelig skal jeg det!

Så kommer ”kontrolløren” og ”skeptikeren” min på bane og sier at det vil du nå aldri i verden mer komme til å orke…eller klare for den del.

”Joda”, sier Gro…”det vil du. Om ikke til så mange så kanskje til ”bautaen” din og deg!”

På søndag blir ”bautaen” min 60 år. Hans store ønske var å invitere sine fire brødre sammen med sine koner til en fest på hytta. Hytta vår er gode barndomsminner for alle de fem brødrene ”bauta”. Det var deres far( min svigerfar) som bygde hytta.

Og på lørdag blir det fest. Jeg kjente i dag tidlig på at ”fligth” mekansimen var truende nær. Klarer jeg? Orker jeg? Hvordan kan dette bli?

Og selvfølgelig klarer jeg. ”Bautaen” gleder seg, og det gir meg mye krefter.Det er lenge siden jeg har hørt «bautaen» si at han gleder seg til noe. Dette vil jeg gjøre for han. Mine ambisjoner om noe perfekt , behovet for detaljer og kontroll er der. Men fremst i rekken og etter de refleksjonsrekkene jeg har fått ved å skrive denne bloggen er at  det som blir, faktisk var det jeg klarte, og da får det være ”godt nok”.

Så blir jobben min nå å prøve å etterleve dette mine refleksjoner har generert av optimisme,-

… og til helgen sier YR.no at det kommer sol  (endelig!)

… og at det jeg kan bidra med  faktisk er

”GODT NOK”!

«Snøen som falt i fjor» , utsikt fra stuevinduet i hytta.