Har eg tid?
Eg kunne sagt at eg ikkje bryr meg,
men eg bryr meg jo.
Eg kunne ropt drit og dra, det er jo ikkje noko å håpe på likevel,
men eg meiner det jo ikkje.
Eg kunne tenkt at det er «godt nok»,
men korleis kan eg trur på det?
Eg kunne hylt ”faen ta”,
men eg får ikkje eingong det til.
Eg kunne prøva å vente, la humla suse litt meir og litt lengre,
… men har eg eigentleg tid?
- Publisert i: Uncategorized
- Tagget:behandling, livet, PTSD, sorg, traume
Bak fasaden - Rønnaug 
Ja, har vi egentlig tid til det vi må ta tid til?
Kjenner så godt igjen den indre travelheten, den lille personen som vil framover, men som stadig blir dratt bakover til nullpunktet.
ja, og er det sånn at tiden kommer eller at den går…jeg føler så definitivt på det siste. Da blir det liksom litt for travelt å vente….
Selv tenker jeg i blant på tiden, eller livet, som en sirkel, og at det ikke er så nøye hvor på den sirkelen jeg er. Det hjelper meg til å ikke fokusere så mye på hva jeg går glipp av, eller gikk glipp av eller skal få, men mer tenke på hva som skjer her og nå. Som at jeg nå leste deg og skriver til deg. Akkurat nå føles det akkurat passe, helt ok, og det er det det er. Slik de fleste øyeblikk bærer mulighet i seg til å være.
Det er ikke alltid dette tankesettet funker, men det funker i blant. Og i blant er også en størrelse verdt å ta med seg.
Fint bilde. Ligner på parken jeg en gang kunne se fra huset hvor jeg bodde.:)
Ha en godt år, Rønnaug.:)
Det er parken du en gang såg gjennom vinduet ditt Bjørn. Dårlig foto, men fint motiv. Nydelige farger!
Jeg er veldig enig med deg. Det nytter lite å tenke på hva en har gått glipp av, det skaper bare uro og krever mye krefter. Mitt mål er å klare å være her og nå, likevel ønsker jeg å drømme,- lage meg noen enkle mål…litt der fremme som tiden kommer eller i min sirkel:)
Kaffe en gang?
Godt nyttår til deg også!