Lille julaften i 2013 og bestemorlykke

roennaugrevheim ♦ 23. desember 2013 ♦ 2 kommentarer

Det er faktisk lille julaften i dag.

Det ble det i år også, og det er jeg glad for.

Jeg skrev julebrev i fjor, og tenkte jeg skulle det i år også,- tror dette blir litt annerledes. Eller kanskje det ikke blir så annerledes?

2013 har vært et fryktelig langt år, samtidig så alt for kort. Jeg hadde store ønsker og drømmer for dette året, og er ikke helt sikker på om jeg er i mål med ønskene mine . Om det går å komme i mål med et ønske da.

Men nå blir det som det er, fordi året snart er slutt.

 En litt kald juleroseblomst… 

Julen er en utfordrende tid, fordi så mye lykke og glede er den aller største forventningen som rår over alt. Da blir også motstykke til lykken og gleden mer tydelig. Jeg og alle vi andre er nødt til å håndtere denne baksiden av lykken også. Jeg syns nettopp denne delen er slitsom og krevende.  Det blir noe litt sånn ”Ole Brumm aktige” greier over det, inne i hodet mitt tenker jeg virkelig at jeg ønsker alle rundt meg alt godt, men så skjer det noe på veien ut… ordene blir så vanskelige både å skrive og å si slik at jeg hører dem med mine ører og at andre hører det som blir sagt. Men så er det jo tanken som teller, er det ikke?

Så det blir litt lite med lykkeønsker, og mest av alt blir initiativet mitt til dette veldig lite. Jeg får det rett og slett ikke så godt til. Jeg har prøvd det før, så jeg vet jeg kan klare det Pippi Langstrømpe, men jeg får lagre denne kunnskapen til en annen gang.

Denne helgen har våre to flotte barnebarn vært på besøk. I kveld reiser vi for å feire jul sammen med han som bor lengst vekke av barnebarna. Det føles som lykke og jeg vet jeg er rik på nettopp denne lykken.

Den ultimate lykkefølelse må være, når barnebarnet på tre år spør om jeg vil sitte i sengen hans å lese bok.  Han har med seg en drikkeflaske med vann som blir tom etter en liten stund. Han løper for å hente mer vann, men i døren snur han seg og legger hodet forsiktig på skakke mens han sier: ”Bestemor,- eg og du e bestevenner , sant?”

Da kjenner jeg at mitt sprengferdige bestemorhjerte dunker noen ekstra slag, og jeg kan kjenne at øyet mitt blir litt fuktig.

”Ja selvfølgelig lille Jørgenvennen min, vi er bestevenner”, svarer jeg… og han løper for å fylle vann på flaska si.

Gode tanker til alle dere som gidder lese disse tankene mine som jeg deler her på bloggen.

En riktig god juletid til dere alle.

En varm og god julenissegutt…