Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Noen som forstår?

Jeg bruker så mye krefter på å være «flink». Jeg har hørt veldig ofte at jeg er flink, uten å like ordet eller å egentlig forstå hva det betyr.

Ytre sett ønsker jeg vise at jeg forstår eller late som om jeg forstår meg selv.

Så kjenner jeg på krigen inni meg. Denne dragningen mellom ulike ytterpunkt. Klarer jeg, eller klarer jeg ikke? Vil jeg, eller vil jeg ikke? Hvem vil? …og hvem er det som ikke tør. Hvem i meg er det som klarer, som har kontroll og hvem er det som ikke våger å prøve en gang? Og jeg kjenner angsten og frykten for å gjøre noe som er galt. For dersom jeg gjør noe galt så er jeg jo ikke flink.

Flink er det viktig å være, tenker en av meg, mens en annen gang hører jeg en stemme som sier at vær nå litt fandenivolsk da. Så kommer fortvilelsen…

Jeg vet ikke helt hva som er “galt” før følelsen griper meg og “trykker” inn at nå var du dum. “Du klarer jo ingen ting”, er mantraet som rår da. Eller den delen i meg som er så redd for at jeg skal gjøre noe som blir oppfattet som galt  er blitt trigget. En opplevelse som er så vond og vanskelig å være i at jeg velger heller å ikke være i det daglige livet som er normalt for at jeg skal prøve å ha det bra.

Så mangler jeg ord til å forklare. For meg er det en stor forskjell på å gjøre noe feil og å gjøre noe galt. Alle kan gjøre feil, men bare jeg kan gjøre noe som er galt.  Jeg vet det er feil…eller galt kan hende? Men det er sånn mitt indre liv fungerer når den delen av meg får regjeringsplassen.

For hvem kan forstå? Hvem forstår hva dissosiering faktisk er? Når dagene går uten at jeg helt har fått med meg at den faktisk har begynt. Eller, jeg har jo det på sett og vis men jeg klarer ikke huske hva den egentlig har inneholdt. Den har liksom bare fløyet av sted. Ferdigheter som andre vet jeg har, men som jeg er usikker på er liksom borte. Det er ikke latskap eller manglende vilje som gjør at jeg trekker meg, eller ikke orker. Det er manglende tro på at jeg klarer, og da er det lettere å la være å prøve enn å svelge skuffelsene etterpå. Og avvisning er fortsatt mye enklere enn å bli avvist.

Jeg jobber med å akseptere. Akseptere at det er sånn det er å være i den krigen jeg er i. En gang var mine forsvarsmekanismer nødvendige. Selvfølgelig er de kjekke å ha. De kan redde liv,  jeg trenger dem egentlig veldig sjelden. Men det betyr faktisk ikke at jeg er mindre verdt enn alle dere andre, selv om det er den tanken som ofte er rådende.

Likevel så blir den normaliseringen av opplevelser og symptomer i  krigen min, som behandlerne tilstreber, noen ganger provoserende.  Fordi jeg opplever meg selv og det som er i meg  som alt annet enn normalt…

så kommer depresjonsfølelsen.

Noen som forstår?

Bilde

Litt varme, og julerosen strekker seg ut av «depresjonsstillingen» sin

Reklamer

6 kommentarer

  1. Sol

    Jeg tror jeg forstår en god del av det du skriver…. Men ingen kan forstå så vanskelige mekanismer og følelser helt;)
    Tell alle fremskritt ! Alle dager da du gjør noe du synes er kjekt og litt godt 🙂
    Det tror jeg kan dempe depresjonsføleøsen litt ned…
    Klem

    • Det er komplserte prosesser, likevel ønsker jeg å prøve å fortelle litt om hvordan det kan være..og ja…lystelige ting hjelper veldig mot depresjonstrollet….

  2. Jeg forstår ❤ jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver ❤

    Klemmer til alle deg ❤

  3. Jeg forstår. Og jeg aksepterer at det er slik for deg. Slik jeg også aksepterer mine egne opplevelser, følelser og tanker. Det betyr likevel ikke at jeg alltid liker det jeg tenker eller føler. Men ting er som de er. Noe av det gjør vondt. Og det gjør vondt av en grunn, eller det gjør godt av en grunn. Derfor er det jeg kjenner og føler på mange måter en rettighet jeg har, tenker jeg.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    • Gjett om,- jeg ikke alltid liker . Det er det som er hele greien..det å være i og akseptere at det kommer for videre å vise det ut og vekk…til det kommer igjen og samme prosedyre gjentaes. Men det går…det går faktisk på fram..det går an å kjenne det noen dager, heldigvis. En fin kveld til deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: