Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Forstår det jeg skriver, ikke meg.

Jeg fikk en ny følger på tvitter i går. Følger Nr.63.

Ganske kjekt med disse som tvitrer og som haker av i et felt på min tvitter side, der de sier at de ønsker å følge meg.

Jeg aner ikke noe om hvem de fleste av disse 63 menneskene er, men han som begynte å følge meg i går hadde som egenbeskrivelse på sin side:  Forstår det jeg skriver, ikke meg.

Skrivingen går tungt for meg om dagen. Jeg er syk. Ikke sånn syk som jeg antar det er mange der ute i verden som tenker om meg. Forresten, kanskje litt vel ambisiøst å tro at så mange tenker på meg, men i den grad det er noen, så tenker de sikkert at jeg er psyk. I alle fall tidvis.

Akkurat nå er jeg faktisk syk. Syk med s , ikke bare ps.

Denne sykdommen som tar den største plassen akkurat nå heter noe så enkelt som bihulebetennelse. Det er veldig lenge siden sist jeg hadde dette, og er vel egentlig glad for å registrere at det er greit nok å ikke huske hvordan dette føles og oppleves mellom hver gang. Jeg tror uansett den er verst og mest forferdelig hver gang den oppstår. ”Har i alle fall aldri vært så ille som denne gangen”, sier jeg denne gangen også.

Men , poenget akkurat nå er at jeg har så behov for å uttrykke noen av de tusen tankene som rør seg i meg og i hodet mitt, på papiret eller på mac’en. Skrive litt for å rydde vei til nye tankebaner. Noen ganger fungerer det nemlig sånn.

Kanskje fordi nå, når jeg er både syk og psyk, så kjenner jeg på noen ekstra dimensjoner koblet til egen sårbarhet. Jeg griner bare jeg tenker sårbar. Så skal jeg prøve å ”anerkjenne og å forstå at sånn kan det lett bli for traumatiserte mennesker”, sier psykologen min.

Alt for meg som føles unormalt av følelser er så forbasket normalt for den som er traumatisert( sier psykologen). Og,-  det er anerkjennelsen som uteblir( antyder psykologen og tolker jeg). Alt det vonde og ubeskrivelige er normale følelser( normalt, tolker jeg). Mot normalt kan hende, men likefult så elendig og normalt. Anerkjennelsen av de ulike delene av meg selv er viktig og helt nødvendig arbeid, selv om det sikkert kan høres utrolig teit ut for alle dere som ikke forstår dette med tilknytning og relasjoner og dissosiasjoner. Hvor lett er det vel å forstå, at å ha  ”deler” i sin personlighet som er så uendelig sårbare og livredde for avvisning,  at det er tanken om dette som tar opp nesten all den plassen som er og forskyver alt det rasjonelle, og det er helt normalt?

Jeg rydder mye tanker når jeg skriver. Jeg tror jeg forstår det jeg skriver i langt større grad enn jeg forstår meg selv.

De siste ukene har tankeaktiviteten og frustrasjonene vært mye større enn evnen til å sette tanker ned på papiret.

Med en aldri så liten frykt for å miste meg selv, skriver jeg noen linjer i dag. Fordi jeg tenker at om det blir sånn at jeg ikke forstår det jeg skriver heller, hva forstår jeg tilslutt da?

Bilde

Gråter mosen også?

Reklamer

4 kommentarer

  1. Hei du.

    Bihulebetennelse er ikke godt. Jeg er tidvis plaget med det selv. Tidligere pøste de på med med antibiotika når det kicket inn, og det tok jo sin tid før den virket. Men for noen år siden oppdaget jeg Rinexin. Det er slimhinneavsvellende medisin, som hjelper til å åpne opp. Og for meg gjør det sitt til at jeg har helt sluttet med antibiotika, og kjenner god bedring etter en dag eller to.

    Lykke til med bihuler og tanker og hele suppa. 🙂

    Bjørn

  2. Sol

    Min tanke til deg nå er:
    «Ingen er bare det du ser».
    Ingen er bare vellykket, bare syk eller bare psyk….
    Klem

  3. Leser og gjenkjenner, på min måte. Takk for at du deler. Og takk for et nydelig bilde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: