Jeg er syk, syk som i forkjøla…

roennaugrevheim ♦ 14. oktober 2013 ♦ Legg igjen en kommentar

”Når en menneskehjerne

blir utvidet med en ny tanke,

skrumper den aldri mer inn til sin

opprinnelige størrelse”.

…sier amerikansk medisiner og forfatter Oliver Wendell Holmes.

Egentlig ganske oppløftende lesning. Regner ikke med at hode sprekker til slutt som følge av mye nytenkning, men at det er an annen type kapasitet det her er snakk om.

En kan jo lure litt da, på hva som egentlig skjer?

Jeg sitter i sofakroken min og er sylta tett forkjøla. Det er fryktelig lenge siden jeg var forkjøla sist. Jeg er heldig som slipper unna. Likevel så er det som om denne siste gangen er den aller verste. De som har vært før er glemt, fordi de var sikkert verst de også. Fordi jeg har aldri før kjent meg så elendig og tung, aldri vært så syk, aldri følt meg så sylta tett…tenker jeg. Og lurer på om dette er nye tankebaner, eller om det er den samme gamle leksa som muligens da bare vedlikeholder den kapasiteten hjernen min allerede har. Altså det er verst hver gang… ikke noe nytt å spore i tankene mine.

Men så var det liksom ikke disse forkjølelsestankene jeg tenkte på i utgangspunktet. Tror ikke det var dem Holmes tenkte på heller da han skrev dette jeg siterer til. Selv om det jo er en tanke så er den neppe ny, uansett hvordan man snur på det.

For meg er det oppmuntrende å lese og å høre om hjerneforskning. Det gir meg håp.

Det gir meg det håpet som skal til for at jeg skal våge å tro på at det mentale arbeidet som veldig mange traumatiserte mennesker ( inkludert meg selv ) jobber med, på sikt vil hjelpe. At ny forskning viser at det blir ”bygget” nye broer mellom de ulike hjernedelene våre som gjør at dagene kan bli enklere å være i. At urhjernen og ”amygdale”hjernedelen  min får litt konkurranse, slik at det ikke alltid er denne ”urdelen”  som vinner når jeg møter en av de utallige triggere som finnes ute i verden.

Denne verden som skal bli litt mindre farlig etter hvert.

Mine nye tanker, om at det ikke er farlig det jeg opplever akkurat nå.

Mine nye tanker, om at dette kan gå bra.

Mine nye tanker om at livet er verdt å leve.

Mine nye tanker om at jeg som menneske har verdi, og at hjernen min stadig utvikler seg i retning av noe som er bedre enn det som har vært.

At hjernen vår faktisk er målretta!

Og jeg lever, altså er jeg. Selv om jeg akkurat nå føler meg nesten dødssyk av et eller flere forkjølelsesvirus!

«er det er klart bak? «