Eg kunne gjera det i dag…
Eg klarte ikkje halde det fast lengre.
Det var for stort og for tungt.
Det tok all plassen til leik og moro, skjemt og alvor.
Det held på å kvela meg.
Det tok meg.
Likevel var eg ikkje klar før no, til å gje det eit namn og so slenga det vekk. Langt vekk. Tråkka på det slik at det blei skvisa utover som den seige ,ekle og altoppslukande massen det har vore for meg så altfor lenge. Plasserte ein stor tung stein oppå slik at eg ikkje ”ser” det meir.
Eg gjorde det saman med terapeuten min i dag.
Det var i dag eg kunne gjera det.
No kjenner eg på håp,
og er så ubegripeleg trøtt.
denne gamle kvernsteinen kan det være mykje god symbolikk i…
desse steinane framfør alteret i Olavskyrkja også.
- Publisert i: Håp ♦ Uncategorized
- Tagget:håp, stein, tru
Bak fasaden - Rønnaug 
❤ — og TAKK at du deler…. ❤
Klem 🙂
nesten så det er litt skummelt å dele, men kjenner et lite fnugg av håp..selvom det er mange tøffe runder igjen før jeg kan si at dette går bra..tror jeg da:)
Har lyst å juble » takk og lov» ❤
Klart det kan være noen runder igjen – – " Det " som har hatt et likt jerngrep, kan sikkert prøve å klype seg fast igjen. Men nå vet du nok mye mer om hva du kjemper mot og med, sånn at du kan skubbe det vonde unna….
Og så våger du kanskje å be om hjelp om det kommer nye bølger….
En glad klem – – med HÅP – – fra meg til deg 🙂
🙂
Gode tankar til deg Rønnaug ❤
takk:)
❤ Kjempe
takk,- godt med bekreftelser:)