Tytebæret, eller mindfulness?
Eg raudna eg og,
då eg merka at eg nestan gjekk frå deg utan å sanse.
Lata den strålande blanke raude fargen få farge sjela mi med sødmen din ein liten augneblink.
For du skein verkeleg alt du berre klarte, og eg smaka med heile meg…
… vakre tytebæret.
- Publisert i: Håp ♦ LIVET ♦ Uncategorized
- Tagget:mindfulness, rødt, sanse, tytebær
Vakkert skrevet.:)
Bjørn
takk. litt skummelt å skrive på denne måten, men liker det så da så:)