Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Carpe Diem

Bilde

Morgen»røden» pakkes ut…

Det er ferietid.

På facebooksidene blir jeg pepret med fantastiske bilder og lykke som ingen grenser tar. Det azurblå havet er om mulig enda blåere enn hva det er mulig å tenke seg, og lykken over gode minner bobler over i takt med de sprudlende edle dråpene som fyller glassene med lykke ,som blir avbildet i duggvåte glass før de skal nytes.

Og jeg lurer meg selv ved å kikker innom denne siden på min kjære MacAir mange ganger for dagen, selv om jeg tenker at kanskje jeg bare skal la være? Tror jeg på all denne lykken, egentlig?  Og hvordan er det for meg,- akkurat nå?

Hver morgen får jeg en ny dag. Den er ubrukt og klar til å pakkes ut. Det er faktisk ganske viktig på hvilken måte denne utpakkingsseremonien er. Innholdet i dagens pakke er uforutsigbart, og avgjørende for om den kan bli god å være i.

Når kvelden kommer er kunststykket å få pakket inn og arkivert den dagen som har vært, på en sånn måte at det går an å få en god natts søvn og samtidig klare å bruke det gode som har vært til å generere nye og gode erfaringer. Natten trenger å bli brukt til å  samle krefter til å være i den dagen som skal pakkes ut neste morgen igjen.

Og sånn går det, dag ut og dag inn, år etter år.

Og dagen kommer den. Jeg prøver å gripe den slik den ønsker. Eller slik jeg ønsker? Det er faktisk ganske avgjørende hvordan den gripes. Den liker ikke like godt alle variantene. Dagen som kommer representerer en regelmessighet som noen ganger kan virke provoserende. Provoserende fordi noen ganger når jeg er i en god dag, så skulle jeg så veldig gjerne holdt på den litt lengre. Dratt det ut. Fått være i den en liten ekstra stund.

Jeg kan prøve å vente litt med å pakke inn det som har vært i denne dagen som gikk, men da kommer liksom denne nødvendige regelmessigheten litt i ulage, slik at når den nye dagen pakkes opp, så klarer jeg ikke ta skikkelig i mot  fordi jeg egentlig ville vært litt lengre i den som jeg nettopp pakket inn. Da blir det konflikt. Konflikt mellom det som kan bli godt,  og det som kanskje er enda litt bedre. En konflikt som gjør at det kan bli skummelt å pakke inn, og enda mer skummelt å pakke ut, fordi jeg vet ikke hva som kommer? En konflikt der alle ”jeg’er” føles som tapere, og den dagen som kategoriseres hos ”jeg’et” mitt som vond eller vanskelig, ofte går av med seieren.

Å tro på det gode kan føles vondt, da er det bedre å avvise enn å bli avvist, paradoksalt nok.

Og slik kan jeg vikles inn i en spiral av det å gripe den dagen som pakkes ut, faktisk er for skummelt til å våge å gripe fordomsfritt, fordi jeg enten ønsker meg litt mer av i går, eller litt midre av i går, og da kan det bli vanskelig å prøve å gripe dagen.

Bilde

og kvelden pakkes inn…

Reklamer

2 kommentarer

  1. FB har mange fine bilder av et lykkelig liv, men det betyr ikke at alle liv består kun av slike bilder. Kan hende vi innimellom bare trenger å fokusere litt på det som er bra, og dele det med noen, for at det skal føles mer virkelig, eller enda finere.

    Når det er sagt så hater jeg i blant slike bilder. Spesielt de jeg opplever er mer skryt enn ønsket om å dele en glede. Men det går an å forstå det en hater.:)

    Rutiner er et hjelpemiddel, og jeg leser det du skriver som behovet ditt for rutiner. Sjøl er jeg veldig avhengig av rutinene mine, men ikke hele tiden. Og de er i en stadig forandring. Så jeg opplever dem ofte mer som en berikelse enn en en hemsko. Det som er bremsen min er ikke rutinene, men angsten. Og angsten trigges ofte av brudd på rutiner, men oftest av overtenking. Og så glemmer jeg å være, og blir bare tanke. Og så er det lite ok å være meg. Men så kommer det en ny dag, hvor jeg kan legge ut et bilde av den fine frokosten min…eh, neppe.:)

    Bjørn

    • Høres ut som vi tenker likt…jeg legger også ut solskinnsbilder, og minner meg om de gode øyeblikkene som er der…og en blogg som denne er også tenkt som en påminner til meg selv og andre, at det faktisk er lov å ha det både rosenrødt og ikke fult så fint…det er liksom det som er livet, på en måte…
      Ha en nydelig dag…selv det grå kan være vakkert…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: