Liten? Jeg?
Ordene blir borte,
og tankene likeså.
Sola lyser på himmelen og jeg ser den,
men jeg aner ikke hvilken retning jeg skal ta, jeg rekker ikke opp.
Og de tankene som er der,
der bakenfor et sted,
de slår kollbøtte igjen og igjen, og tåkelegges av de tårene som ikke er der.
Det føles stort, kranglende og alt for tungt
og jeg er her …
en bitte liten makro Petter…
Liten jeg? langt ifra……
- Publisert i: Håp ♦ Uncategorized
- Tagget:edderkopp, håp, maur
Bak fasaden - Rønnaug 