Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

En bitte liten hedrende seremoni

Da jeg gjorde mitt masterarbeid i klinisk helsearbeid for en del år tilbake, skrev jeg om bruk av ”hedrende seremonier” brukt i sykepleiefaglig veiledning. Målet mitt var å vise hvordan bekreftelser fra andre, og videre at jeg som har en fortelling fra min arbeidshverdag om noe som er viktig for meg, kan ha muligheten til å få høre hva andre tenker omkring det jeg faktisk gjør og utretter som arbeidstaker. Har det jeg som person står for, og det jeg gjør eller utretter en verdi? Spesielt er dette viktig  i situasjoner som har vært utfordrende og der du selv er så selvkritisk med alle ”burdene” dine at det kan gå ut over opplevelsen av å gjøre en god nok jobb, som et eksempel.

Jeg tror på at dette er viktig. Det handler om å se og å ble sett. Det handler om at vi mennesker trenger bekreftelse og vi trenger noen ganger å forstå hvordan vi kan virke inn på andre mennesker. På godt og på vondt.

Dette ble så tydelig for meg når jeg leste vannlandet sitt innlegg om å se seg selv i speilet.

Selvkritikken kan kvele og ødelegge. Manglende selvkritikk er også destruktivt. Å klare å balansere dette er en stor og viktig oppgave vi mennesker har, tenker jeg. Og vi trenger hverandre, fordi vi faktisk former hverandre, som den franske filosofen Ricoeur har sagt.

Eller som en av mine lesere på bloggen sier, ”vi er ikke tankene våre, de er det noe som har plantet hos oss, en eller annen gang”. En befriende tanke at jeg ikke er tanken min.

Om vi aldri blir utfordret på dette som vi tenker og tror om oss selv, og om andre for den saks skyld, så blir det vanskelig å ”være”. Dette er i alle fall min enkle forståelse og erfaring for hvordan det kan bli. Erfaringer er ulike. Noen får mer enn nok med seg i bagasjen sin av alt for store utfordringer, og våger som følge knapt nok løfte blikket. Mens andre tenker vi gjerne noen ganger kunne blitt oppfordret til å kaste et blikk over skulderen sin for om mulig se hvor mange ”lik” som ligger igjen som følge av lite reflekterte kommentarer. Jeg vil vel anta den siste kategorien vil trenge å bli utfordret på dette.

Det er sammensatt og komplekst. Men uansett så former vi hverandre.

De siste dagene har jeg våget å løfte blikket. Jeg har skrevet på bloggen min at jeg er klar for Modum og behandling. Jeg har valgt å prøve å ikke skamme meg over at jeg trenger dette. Jeg har til og med prøvd å fortelle meg selv at dette er viktig arbeid, også det å være åpen på at jeg trenger hjelp og støtte.

Jeg har møtt mange gode mennesker denne uken, når jeg har våget meg ut av sylinderen min. Mennesker som har sett på meg med blikk som har varmet. Jeg har fått klemmer, skikkelige bamseklemmer, der jeg også er blitt ønsket lykke til.

I går da jeg kjøpte kaffe på et bakeri, var det en mann som reiste seg fra bordet han satt ved bak meg. Han lente seg mot øret mitt og sa: ”det er sant at du har en veldig fin bukse på deg”.  Hun som sto bak disken  fikk latterkrampe da jeg sa med vemmelse og skam i stemmen: ”å,- nå har han sittet og sett på den store ekle baken min, så må han bare si noe”.

Den selvkritiske, som aldri har klart å utstå egen kropp ropte dette inne i hodet mitt.

Mens hun bak disken , og mitt fantastiske selskap sier: ”Hallo, – det er jo et komplement. Han syns buksen din er fin, og forresten så liker menn på den alderen gjerne litt store romper”.

Da våknet jeg, og lo helt ærlig av det samme som de to andre lo av. Og jeg så og hørte at jeg ble en ”snakkis” mellom dem som sto bak disken på dette bakeriet denne dagen. Og det var bare moro!

fin bukse

fine buksebaken min

Så modig ble jeg, at jeg i går kveld byttet ut den frosne kremfløtekartongen på profilbildet mitt med et bilde av meg selv. Dette ble i ordets rette forstand en hedrende seremoni der jeg ble bekreftet positivt.

Og jeg kjente at det gjorde godt.

ny facebook profil

ny facebook profil

Reklamer

8 kommentarer

  1. Heidi Linda Ormseth

    Så nydelig du er med hele deg ❤

    • For en utrolig hyggelig tilbakemelding. Tusen takk!

  2. sol

    Så fint å lese 🙂 så fin, ny bukse 🙂 og aller mest så godt at du retter ryggen og » står i og for deg selv » 🙂
    Klem ❤

    • Har så gode mennesker rundt meg, sånn som ei Sol inne i Arna!

  3. Britten

    Nyt det. Gode tanker. Deler denne jeg.

    • jeg skal prøve alt jeg kan, og del gjerne. Det er derfor jeg skriver, fordi jeg tror det kan være ok for flere enn meg å lese:)
      Takk til deg Britten!

  4. Hei.

    Veldig fint å se hvordan du klarte å snu en negativ opplevelse til å bli en positiv. Og fint å se bildet av deg.:)

    Ellers er jeg litt usikker på om alle tanker en har er plantet der av andre. Selv tenker jeg at tankene min er en stor del av det jeg er, og en konsekvens av opplevelser og erfaringer og egne slutninger, men at jeg ikke kun er tanke. Jeg er også noe mer. Jeg er handling. Og jeg er et potensiale. Samtidig forstår jeg også godt det som sies om å skille mellom det en tenker og det en er. Så kanskje det er her som på mange felt; litt blanda drops.:)

    Ha en fortsatt fin dag.:)

    Bjørn

    • enig, plantet av meg eller opplevelser eller «noe» som en erfaring er…kanskje litt for utydelig, og jeg er helt enig! En fin dag tild eg også:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: