Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Klar, ferdig, kjør på…

På lørdag som kommer den 8.juni, skulle bautaen min og jeg egentlig reist til Spania på ferie.

Egentlig , fordi vi skal ikke det likevel. Dumt for han, – kanskje? Dumt for meg, – kanskje? Eller kanskje ikke for noen av oss, fordi dette som er bakenforliggende årsak, har jeg og vi ventet på fryktelig lenge.

Vi skal ikke det fordi jeg skal reise til Modum Bad for å starte på et 12 uker langt behandlingsopphold, søndag den 9.juni.

Egentlig så hadde jeg tenkt at jeg ikke skulle si så mye om dette på bloggen min. Det ble plutselig litt truende. Truende fordi jeg har følt noen ganger at ”bare du får denne behandlingen, så vil alt bli bra” tenkning i enkelte kommentarer. Selvfølgelig er dette gode tanker med et ekte ønske om at Modum kan bidra med ”noe” som kan være nyttig å ha med seg i livet for meg som tross alt har mye å stri med.  Slik jeg ser det er dette bare fortsettelsen på en prosess jeg så vidt har begynt på, for ca. et års tid siden. Det positive er at jeg kan være i prosess gjennom hele døgnet i flere uker, uten at jeg trenger å ”avslutte” påbegynte prosesser fordi jeg trenger å beskytte meg selv. Beskytte meg, slik jeg trenger å gjøre etter mandagstimene mine hos terapeuten i byen. Det kan bli utfordrende å være i kontinuerlig prosess,  men jeg må velge å tro at det kan være godt for en virksom prosess som det er  å ”lære å leve med”, med mål ”et bedre liv” faktisk er. Fordi dette er greien, prøve å lære å leve med traumeerfaringer, ikke tro på at noen kan trylle eller ta dem ifra meg. Slik virker det ikke.

Jeg skal reise, billetten til togturen ligger i lommeboken min. Jeg skal være der og ta imot det de som jobber der kan dele av kunnskap, erfaring og støtte, men jeg vet jo ikke hvordan det vil bli? Hvem vil være der samtidig med meg? Hvordan er det å møte dem som får i oppgave å være mine terapeuter? Og hvordan blir det om jeg ikke får sove?

Dette sier jeg fordi jeg nå har brukt 1 år på å klare å lære å møte min ”nye” terapeut. Fortsatt tenker jeg på han som ny, men det funker nå. Jeg er blitt trygg nok til det, fordi han har forstått hvordan han trengte å møte meg.

Jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier og vet at grupper mange ganger, til og med ganske ofte kan være utfordrende. På Modum er grupper sentralt i behandlingen.

Da jeg var innlagt på et av våre DPS ble det slik jeg oppfattet det, latterliggjort da jeg sa jeg trengte å sove. Eller med sårbarheten hengende utenpå, så var det selvfølgelig jeg som ble latterliggjort. Dette har gjort meg ekstremt sårbar for frykten for manglende søvn,- og det bekymrer.

Og ikke minst,- myggen! Det er flom på østsiden av langfjella, og flommyggen våkner til liv etter lang dvale. Den er etter det de formidler på nyhetene en hissig liten tass som det kommer til å myldre av, etter at egg og larver har lagt langs elvebredden og ventet på nok vann til å våkne eller klekke eller i alle fall bli til irriterende og ekkel mygg.

Og jeg er så allergisk mot mygg. Tenk om en liten ”flue” skal ødelegge? Få all oppmerksomhet og ta nattesøvnen?

Jeg vet dette er vikarierende bekymringer, egentlig, men når jeg tenker meg godt om så er den så absolutt reell.

”Du får nå hilse på han ( myggen) å se hvordan det går”, sa Hilde på toget hjem fra byen i dag.

Og det gjorde veldig godt å høre fra min ”nye” terapeut som ikke er så ny lengre, at er det noe du trenger fra meg så kan du sende sms, ringe eller maile. «Og om du mot alle odds skulle syns det ikke fungerer så kommer du bare hjem igjen», sa han.

Så nå planlegger jeg å pakke koffert med treningsklær, sommerklær, ullsokker og joggesko, badedrakt og sykkelhjelm,  for 12 uker i skogene der myggen ikke har adgang.

Bilde

Et hjerte på et tre i skogen ved Modum bad

Advertisements

6 kommentarer

  1. Kjersti Brudvik

    Du er i alle fall tøff eller stilig som er så open på dette. Du er begynt på ein prossess som berre vil føre oppover , sjølv om det kostar. Stå på og lukke til.

  2. Hei.

    Tiden på Modum blir nok utfordrende. Men hallo, du har det jo utfordrende nå også. Forskjellen blir vel mest at du får hjelp til å fragmentere og velge retning, i stedet for at en lett blir stående på samme sted og slite med alt av hverdag og fortid og nåtid som grøter seg sammen med krav fra andre og en selv.

    Nå jeg maler, så må jeg stå i en prosess. det er det som skaper utvikling. Å titte innom lerretet når jeg finner det for godt eller har tid fører til lite utvikling. I beste fall kan jeg på den måten klore meg til det jeg allerede kan. Det vil si jeg kan gjenta med selv. Gjøre det jeg er trygg på. Men å forandre på noe tror jeg krever tilstedeværelse, tid og evnen til å stå i motstand. Noen av disse tingene kan Modum tilby deg. Likevel er det kanskje mest kraft, vilje, håp og klarhet i forhold til retning du kommer til å ta med deg hjem igjen. Du reiser ikke til Modum og får spjelket et ben som deretter gror på ni uker, og så er alt bra. Du reiser for å starte på noe.

    Om du føler at det forventes av deg å komme hjem frisk og opplagt og tjo og hei, så forsøk å formidle at kvikk fiks og lobotomiens tidsalder er over.

    At myggen skal være så ille er jeg usikker på. Jeg kommer jo fra Vikersund, og det er et sted med litt vind. Jeg har ikke noe minne om så voldsomt med mygg, selv om det nok er mer enn i Bergen. Men derimot er det klegg der. Gled deg.:)

    Ha en fortsatt fin dag.:)

    Bjørn

  3. Cecilie

    Nå har jeg lest litt mer på bloggen din, sett bilde av deg og blitt glad for deg! Masse lykke til på Modum. Godt du har bautaen din hjemme! Når jeg ikke får sove her hjemme, skal jeg tenke på deg og håpe du får sove på Modum.

    • Tusen takk. Jeg tror jeg vil trenge støtte både direkte og i overført betydning for å være i Modum modus. Men jeg skal klare! Siden jeg kjenner flere Cesilie, så lurer jeg på om etternavnet ditt er Staude?
      Hilsen Rønnaug

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: