Makrolinse

roennaugrevheim ♦ 24. mai 2013 ♦ 4 kommentarer

Etter en slitsom kveld kom en umulig natt og en morgen der jeg kjeftet på bautaen fordi han var sur i stemmen til katten som ville ha haug på matfatet sitt før han sluttet å jamre seg. Virkelig supre utsikter til en kjempehyggelig dag.

Så, før jeg har klart å komme meg ut av sengen hører jeg stemmen til barnebarnet på 5 år i talepostkassen på telefonen min, ”er du der bestemor?”

Når jeg ringer dem opp igjen er det en stemme i den andre enden som sier at de gjerne vil komme å spise lunsj med meg. ”Vi kjøper med oss noe godt, så kommer vi”.

Så blir det så kjekt og så godt. Vi koser oss i solen med mat fra McDonald fordi det er guttene sin favoritt. Hamburger til guttene og  wraps med kylling til oss litt eldre, var supergodt i solen fremfor huset.

Jørgen trengte papir

Dette var løftet jeg trengte i dag. Det som kunne klare å få meg bort fra tungsinn og skumle tanker. Den der følelsen av at dagen må være så snill å aldri begynne fordi jeg orker ikke ta imot den i dag.

Det som gjorde at jeg gikk inn og fant kamera med den nye makrolinsen som bautaen min kom med i går og som jeg knapt hadde sett på, og jeg klarte å leke meg med kamera i hagen.

Oppdage at sommeren kommer, alle planter bryter seg frem fra vinterdvalen som har vart så fryktelig lenge.

Og løvetannen stråler…