Glad i livet, en gang?
Når dama i GPS’en skal hjelpe meg når jeg har kjørt feil, sier hun for å få meg på rett kjøl igjen, ”make a legal u-turn”. Går det ikke første gangen så gjentar hun budskapet helt til jeg er på rett vei igjen og bare kan fortsette fremover.
Av en eller annen grunn jeg ikke er helt sikker på , så er dette en frase som fanger tankene mine igjen og igjen, og videre prøver å fortelle meg noe. Ta nå den der bedritne u-svingen snart, sånn at du kan rette blikket fremover! prøver å piske meg selv til å føle på lykke og glede. Piske meg selv til å klare…så går det ikke.
Phillips Brooks, amerikansk prest og forfatter født i 1835 har sagt ; Ikke be om å få et lett liv, be om å bli et sterkere menneske. Ikke be om oppgaver som tilsvarer kreftene dine, be om krefter som tilsvarer oppgavene dine.
Høres ut som en klok mann denne Brooks, selv om jeg virkelig skulle ønsket meg en oppskrift på den bønnen som kan gi meg krefter som jeg føler er nok. Krefter til å orke å ta u-svingen og krefter til å bære de oppgavene jeg faktisk har tatt på meg. Fordi jeg gjennom det å være i behandling har sagt at jeg ønsker å kave meg frem til det punktet der u-svingen er, der jeg kjenner at det kanskje kan føles ok å starte på en ny uke, en ny dag, eller noen ganger en ny time. Der det ekte smilet kan bytte plass med klumpen i halsen, stresset, uroen. Alle tankene om at jeg skulle vært annerledes, jeg og det jeg representerer.
Når veien oppleves å bare gå nedover, så må det vel på et eller annet tidspunkt snu? U-svingen må jeg jo ta en eller annen gang, tenker jeg. Med visshet om at jeg veldig godt kan sette ny kurs, følge andre varder for å komme der jeg trenger å være for å kunne fortsette på en god måte. jeg trenger ikke gå samme veien tilbake. Gjennom all levd elendighet.
Jeg vil heller være i den følelsen som jeg vet kan være der noen ganger, fordi jeg kan kjenne den når jeg hører og ser barna og barnebarna mine. Den følelsen av at de bryr seg om meg for den jeg er og ikke noe annet enn det. Dette noe som representerer det betingelsesløse.
Jeg ønsker så veldig å bli glad i livet mitt!
lett å manøvrere i en «legal u-turn», vil jeg tro…
Bak fasaden - Rønnaug 
Tro meg, det vil bli annerledes. Det vil bli bedre. Akkurat hvordan det vil bli bedre, vet man aldri, men det vil forandres. Akkurat hvor lang tid det vil ta vet jeg heller ikke, men det vil forandres. Ikke på den måten at du lukker øynene, og så er alt annerledes når du åpner dem igjen. Men fordi du vil. Og vil. Og vil. Kanskje skjer forandringen så langsomt at du ikke merker det før du en dag kaster et blikk bakover. Men den skjer. Det er akkurat som når en sår blomster. En ser ikke at de vokser under joden, men en dag dukker det opp en spinkel spire. Og så strekker den seg. Blir en stengel. Får blader, og en knopp. Og en dag blomstrer den. Men om vi står helt stille og ser på bedet hele tiden føles tiden veldig lang. Og det er det siste en gjerne gjør når en får seg en smekk, møter veggen eller når levd liv innhenter en. En venter, og venter, og stirrer og stirrer.
Legger ved en link til mitt aller første blogginnlegg. Dette var før jeg hadde laget meg en egen blogg.
http://www.fretex.no/om-fretex/aktuelt/en-historie-fra-fretexbloggen#.UZt9e7W9BsU
Ha en fin dag Rønnaug.:)
Bjørn
Takk…
Vakkervondt innlegg, Rønaug !
Og fint svar har du fått fra Bjørn ( ukjent for meg, men med fine tanker !) jeg tror det kan være mye i det han sier om at forandringen skjer så sakte at du ikke merker det mens du er midt oppi det…. Men du VIL !!
Ja, jeg vil…mye…