Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Kan jeg stole på følelsene mine?

Er det bare jeg som tenker feil, sier feil, gjør feil og er feil?

Er det tankene mine som er feile når jeg bli skuffet?

Sår?

Fortvilet?

Eller kan det hende mine følelser faktisk er en indikator på at det er noe akkurat nå, som trenger at varsellampen blir tent, dersom jeg skal klare å bevare en liten smule selvrespekt?

At jeg ikke skal la andre tråkke på meg, i en fase i livet mitt der det meste er vanskelig. Der tilliten hele tiden føles å være satt på prøve.

Der jeg føler jeg raser nedover en frådende elv med et aldri så lite ønske om å bli hentet i land, uten at jeg selv trenger å be på mine knær, eller for livet mitt om du vil.

Forsvare meg.

Være den som gjør og tenker feil, fordi jeg ikke klarer å si i mot. Fordi jeg ikke klarer å stå i konflikter, og fordi jeg blir så uendelig skuffet over å være ingenting. Fordi jeg ikke klarer å møte utfordringene fordi i det så ligger det alt for mange og store utfordringer, og jeg er uansett den svakeste. Den som tar feil, selv om varsellampen gløder.

Sånn føler jeg det i dag. ”Ta deg i sammen Rønnaug-følelse- selvfølgelig må du føle annerledes”, er det som jeg hører i hodet mitt. Sånn føler jeg det når jeg blir kjeftet på som et lite barn, fordi det var sånn jeg følte det, og det selvfølgelig var feil måte å føle på.

Sånn føles det når det å bli kjeftet på, og å tenke feil, når det er den dominerende opplevelsen en har med seg i livet , og som er med på at en er blitt gjort sårbar.

Kanskje burde jeg ikke skrevet dette.

Kanskje burde jeg ikke ment dette.

Kanskje burde jeg klart å stå i og å stå imot, men jeg gjør ikke det.

Kanskje kunne jeg bare gitt blaffen.

Det er bare det at jeg klarer ikke det heller…

… ikke når skuffelsen tar kvelertak og jeg føler at jeg betyr jo faktisk ingenting.

Bilde

Reklamer

6 kommentarer

  1. Lilliann :-)

    Jo du betyr mye Rønnaug, men det er bare vanskelig å se det selv. Kjenner selv igjen alt du beskriver så godt her, eg syns det er bra og det hjelper meg at du setter så godt ord på det som er så vanskelig.

  2. mettemia

    Vi er bare mennesker med følelser, feiler og alt som vi selv synes er rart ved oss selv. Hva om vi anerkjenner våre følelser, så blir det kanskje litt lettere å leve med. Bånn i bøtta dag er min «feil». Men jeg kommer meg ut av det igjen, må bare tillate meg å være litt nedtrykt i dag, for sånn er det bare. Du kan få adoptere min «klagebrev til Kongen av Norges land» hvis du vil? Det hjelper å klage til en person som Kongen, han virker så snill, omtenksom og lyttende. Så sier han deg aldri imot! Prøv 🙂 Ha en fin dag..Klem fra rare mettemia

    • Nydelig..tusen takk..så gråter jeg bare litt til…

      • mettemia

        Det gjør jeg i dag også, men det hører med når en er nedtrykt. ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: