Kan jeg stole på følelsene mine?

roennaugrevheim ♦ 2. mai 2013 ♦ 6 kommentarer

Er det bare jeg som tenker feil, sier feil, gjør feil og er feil?

Er det tankene mine som er feile når jeg bli skuffet?

Sår?

Fortvilet?

Eller kan det hende mine følelser faktisk er en indikator på at det er noe akkurat nå, som trenger at varsellampen blir tent, dersom jeg skal klare å bevare en liten smule selvrespekt?

At jeg ikke skal la andre tråkke på meg, i en fase i livet mitt der det meste er vanskelig. Der tilliten hele tiden føles å være satt på prøve.

Der jeg føler jeg raser nedover en frådende elv med et aldri så lite ønske om å bli hentet i land, uten at jeg selv trenger å be på mine knær, eller for livet mitt om du vil.

Forsvare meg.

Være den som gjør og tenker feil, fordi jeg ikke klarer å si i mot. Fordi jeg ikke klarer å stå i konflikter, og fordi jeg blir så uendelig skuffet over å være ingenting. Fordi jeg ikke klarer å møte utfordringene fordi i det så ligger det alt for mange og store utfordringer, og jeg er uansett den svakeste. Den som tar feil, selv om varsellampen gløder.

Sånn føler jeg det i dag. ”Ta deg i sammen Rønnaug-følelse- selvfølgelig må du føle annerledes”, er det som jeg hører i hodet mitt. Sånn føler jeg det når jeg blir kjeftet på som et lite barn, fordi det var sånn jeg følte det, og det selvfølgelig var feil måte å føle på.

Sånn føles det når det å bli kjeftet på, og å tenke feil, når det er den dominerende opplevelsen en har med seg i livet , og som er med på at en er blitt gjort sårbar.

Kanskje burde jeg ikke skrevet dette.

Kanskje burde jeg ikke ment dette.

Kanskje burde jeg klart å stå i og å stå imot, men jeg gjør ikke det.

Kanskje kunne jeg bare gitt blaffen.

Det er bare det at jeg klarer ikke det heller…

… ikke når skuffelsen tar kvelertak og jeg føler at jeg betyr jo faktisk ingenting.