Du vet du er deprimert…
Du vet du er deprimert…
Når den lyse , sikkert veldig vakre morgenen er der uten at du orker se.
Når du glemmer at det er viktig å spise, helt til kvelden eller natten kommer og ropet etter alt for raske karbohydrater vekker deg.
Når du ikke orker kle på deg noe, du blir bare værende i det du sov i natten som gikk,- i alle fall prøvde du å sove.
Når du er så sliten så sliten, og så gjerne vil sove men får det ikke til, ikke nok… bare litt om gangen.
Når du glemmer at du skal tisse, og prøver du så er det ikke sikkert du får det til likevel, så hvorfor bruke energi?
Når du prøver å gjøre deg usynlig, samtidig som du roper ut:
SE MEG, HØR MEG, SNAKK MED MEG…
og er det noen som ser, lytter eller sier noe , ja så orker du vel egentlig ikke det heller.
Når du tenker at er dette noen vits?
Er livet en vits?
Er noe en vits?
Du vet du er deprimert når den ellers alt for tunge kroppen nesten ikke orker å bevege seg uten at det er vondt, og det meste av det den klarer er å tenke og å lure på er om noe er en vits og samtidig smaker på de salte tårene som det visst aldri blir tomt av.
Sånn er det.
Sånn er litt av det å være akkurat nå…
det blir gjerne sånn, når en egentlig ønsker det motsatte…hvorfor?
Bak fasaden - Rønnaug 
Hei Rønnaug.
Jeg har lest mye av det du deler, og det er så sant mange ganger. Vi har en del felles venner som Sol og Anne-Brit. Depresjon er som et snikende ullteppe som bare legger seg oppå alt annet, og er vanskelig å få bort. Da er det godt at en liten ting kan lyse opp i hverdagen. Hva den tingen er vet en best selv, men jeg ser en liten stund på alle qviltestoffene mine. Ikke det at jeg begynner på noe, men de er der:-) Jeg kaller slike dager sofadager. Min datter synes det høres for enkelt ut og kalle det det, men jeg liker denne formuleringen for den er så nøytral og «godkjent» og den stiller ingen krav. Må resten av din dag bli GOD.
Beste hilsen Ann-Si
Takk for fin fin støtte fra deg Ann-Si!
Hei, håper dagene dine blir litt lettere etterhvert. Er det noe du kan glede deg over, en god bok, en venn som sender deg en hilsen og tenker på deg? Jeg vet av egen erfaring at det ikke er lett når depresjonen tar overhånd og man ikke ser noen lyspunkter. Kanskje kan du sitte litt ute i en lun krok hvis sola skinner og ikke gjøre noen ting, bare la sola varme deg.
Ta vare på selv så godt du kan, og takk for alt det fine du skriver:)
takk! En god venn har hekta meg av en stund i dag, gått tur i iskaldt vær, men med sol!