Takk Sol,- og takk Solveig
I går skrev jeg bursdagshilen til Solveig som har bursdagen sin i dag. Eller hadde, er vel rettere å si. Uansett er 6.mars en merkedag for meg.
#
Det var godt å skrive til deg Solveig. Jeg kjente at jeg fikk hente frem de gode minnene. Noen av de gode minnene , og ikke bare alt det andre som legger skygge over det korte livet du fikk muligheten til å leve.
Jeg valgte å skrive brevet dagen før dagen, fordi jeg tenkte at det ville være best slik. Jeg trengte dagen i dag til å bare være. Kanskje være sammen med deg i tankene mine?
Litt ut på kvelden i går kommer det en melding fra gode Sol, der hun spør om jeg pleier gjøre noe spesielt på denne dagen som snart skulle komme.
Nei, svarer jeg henne. Men jeg prøver å motivere meg til å klare å gå en tur på graven. Jeg tenker det ofte, men klarer det veldig sjeldent.
Kloke Sol spør da om det kan hjelpe at vi går sammen. Det var et fantastisk godt spørsmål å få. Det hørtes befriende og godt ut, og det gav meg et lite håp om at jeg ville orke å besøke gravstedet ditt.
Vi møttes på kjøpesenteret, og spaserte bort til kirkegården. Ryddet vekk jula og flyttet litt på steiner og gravlykter som hadde stått i vær og vind så alt for lenge. Jeg hadde kjøpt krokus som kan skinne mot den slitne gravsteinen lenge fremover. Sol hadde med en liten vakker bukett med snøklokker. Så tente vi et lys før vi gikk.
Jeg skulle ønske jeg hadde vært litt mer tilstede enn hva jeg var, men kanskje neste gang?
#
For meg var det en milepæl å våge å slippe noen innpå meg på dette stedet som jeg har ønsket bare skulle være mitt. Selvfølgelig deler jeg med flere, men jeg har ikke våget å vise meg selv i den settingen det er å stå ved denne lille barnegraven, så avkledd og sårbar. Den bærer preg av at den ikke har fått det tilsynet den trenger, men det er greit nok for meg det. Den er slik vær og vind har gjort den, akkurat slik som sorgen har herjet meg.
Dagen ble veldig annerledes enn hva jeg hadde tenkt.
Det har vært godt å være i dagen i dag . Jeg hadde ikke trodd det skulle det.
Takk Sol, og takk Solveig.
Bak fasaden - Rønnaug 
Så flott at du delte stunden med en annen – erfaringen min er at det blir enklere å gå veien hvis vi har noen å gå sammen med så lenge vi vet at vi kan gå alene og stå alene i stormen, men godt å ha noen ved siden av seg. Wenches dag er den 1. mars – så håper vi kan «være sammen» disse dagene selv om vi bor langt fra hverandre
Ja, det kan vi vel godt klare å få til . jeg er glad jeg delte med Sol, hun lot meg være der på en så fin måte.
Godt for meg å få lov å være der sammen med deg…
Jeg kjente også på mange følelser, hadde mange tanker. Om sorga di, og om sorga mi.
Det var varsomt og enkelt, men dagen i dag hadde likevel en egen melodi… 😉
Takk for tilliten, min venn 🙂
ville det skulle være slik som det ble. Og bombetrusselen gjorde at jeg mått stoppe opp…fikk ikke jage videre…
Det ble en dag med kontraster, ja. Håper du får hvile godt nå, du har brukt mange krefter i dag…