Bestemorhelg…

roennaugrevheim ♦ 3. mars 2013 ♦ Legg igjen en kommentar

Bestemor og bestefar er barnevakter denne helgen. Vi  har tatt turen på hytta for litt stuebytte. Snø er kos enten den kommer ned horisontalt eller vertikalt. 2/3deler av ”livsbonusen” vår er det som er med oss, de som er mest ” kortreiste” er på helgebesøk. Sånne kosehelger så kjenner jeg at siste gutten er litt for langt vekke, selv om det ikke er så langt til Tønsberg , egentlig. Bestemor er forresten meg og bestefar er ”bautaen” og tante Ingrid ( ”Tingelingen” for guttene),er også med. Turen til hytta har vel primært til hensikt å være stuebytte. Et stuebytte selv om det er ganske surt og kaldt ute, og fordi ski til guttene står ferdigpakket hjemme hos dem, ikke her. Men vi har akebrett og truger. Hva da?

Bonusen på 2 ville forresten at tante skulle varme kinnene hans mens de var ute, ganske tydelig tegn på at det var på tide å gå inn igjen. 5 åringen holdt ut litt lengre. Det skulle da bare mangle. Han ( 5 åringen altså) og bestefar rakk å sette opp matestasjon til fuglene som ikke ville komme til oss i dag ,og lage akebakke som fuglene i alle fall ikke ville prøve, bare bestefar og storegutten, før de også fant det for godt å finne roen i varmen fra peisen innendørs. Pannekaker og sjokolademelk til kvelds er sånn som det skal være på besøk hos bestemor.

Roen senket seg tidlig i går. Det gjorde den før klokka 19.30. Guttene ba om å få legge seg. Utrolig slitsomme besteforeldre de har vil jeg tro. Bonusen på snart 5 påsto til og med at jeg hadde spurt han om han ville ha ”sex med i barnehagen”??? Kor tar de det fra? Spurte han om det var sånne kjeks han ville ha med seg i barnehagen… ” du spurte om eg ville ha sex…” konkretiserte han, og gikk.

Min lille ”andaktsbok” på hytta heter ”Meditasjon for kvinner som gjør for mye”.

3.februar står det: Å gi slipp på ergrelser. Om du vil fly, må du kvitte deg med alt skrotet som holder deg nede. Dette har Toni Morrison sagt.

Så lenge vi lagrer gammelt skrot, tynger det oss. Det er som vi står til knes i fersk tjære. Vi steller pent med ergrelsene vi bærer på, og med jevne mellomrom mater vi dem for å holde dem i live.

Den enste måten å vokse videre på, er å gi slipp på noe.

Da jeg jobbet med langtidspsykiatri hadde jeg en pasient som gjorde fantastiske fremskritt, syns jeg. Da jeg fortalte om dette til pasienten kom svaret:  ”jeg blir redd når du sier at du syns det går bra, fordi- jeg kjenner ikke den friske meg.”

Tankevekkende og et godt bilde på at ting tar tid. Noe skal slippes, når det blir trygt nok til det. Noe skal forståes, og noe skal læres å leves med.

Da først tror jeg at jeg kan klare å gi slipp på noe av det jeg har så behov for å ha kontroll over. Bare da…

Det våres, og istappene slipper dråper…