Skrivekurs
Så gjorde eg det då.
Først tenkte eg at det vil eg …
så ville eg ikkje,
så turde eg,
så turde eg ikkje.
Jammen orke eg det då? Tenk om eg ikkje klarer det den dagen eg må avgarde for å være med på det eg har meldt meg på,
om eg melde meg på då.
Orke eg planlegge noko ein heil månad fram i tid?
Så gjorde eg det likevel, eg melde meg på skrivekurs!
Så no sit eg her og undres over kvifor alle desse enkle, egentlig svært så små og lite viktige avgjerdene skal være så ubegripeleg vanskelege å ta.
Kva då med alle dei store…
Den gamle klokka som heng på hytta har berre vore, utan å planlegge at tida er den rette
Det er så rart! Jeg kan også ha det slik; som om det ligger en forpliktelse i det å melde seg på noe, en idé om at det må gjennomføres etter beste evne og maksimal innsats. Det er nesten så det skaper prestasjonsangst.
Hva slags kurs har du meldt deg på? Fortell gjerne!
Så fantastisk hyggelig å få en slik respons. Blir så glad for det, selv på de mørkere dagene. Siden du har lest og kommenterer, så har du gjerne lest enda litt mer?
Jeg liker å skrive, har en kusine som er prest og forfatter som skal ha skrivekurs på Holmely på Bryggja. Hun skal ha kurs sammen med en journalist jeg i farten ikke husker navnet på. Jeg lever pt. mer fra time til time, enn fra dag til dag, så det å melde seg på dette er vanskelig. Nettopp fordi jeg føler meg forpliktet..I dag tenkte jeg at jeg melder meg på, orker jeg så drar jeg, orker jeg å dra men ikke kurs, så nyter jeg naturen og tenker det var det jeg skulle. Så får vi se da om jeg klarer holde fast på det? Takk for respons..nå legger jeg deg med på listen min over de jeg følger:) Takk
Jeg følger deg vanligvis fra en annen blogg, men klarer ikke holde meg oppdatert på alt du skriver, men liker godt det jeg leser. Jeg liker godt å samtale med mennesker som har kontakt med eget følelsesliv uten å drukne helt i det, synes det blir mange gode og givende samtaler.
Når man har kort perspektiv kan det være tøft å melde seg på noe som gjør at en trekkes ut av det interne i seg selv. Det kan også være veldig riktig og trigge det skapende i en. Utfordrende på det indre plan fordi det setter igang så mange stemmer som taler usant inne i en.
Som du har lest av bloggen min så har jeg ME (fysisk sykdom), men jeg har likefullt meg selv og min personlighet inni og under ME-en, så jeg kjenner igjen mye av den tilbakeholdenheten som gjør f.eks et skrivekurs blir skummelt.
Ønsker deg lykke til! Håper du legger igjen noen ord om hvordan det går, så kan jeg leke at jeg er med selv.
takk!