«Bastant» suppe friminutt

roennaugrevheim ♦ 27. februar 2013 ♦ 1 kommentar

Har vært på ”date” med min sønn i dag.

Jeg liker disse små by treffene våre. Han sender meg en sms nå og da, der han spør om ikke det er dags før en lunsj sammen snart.

Jeg liker at han inviterer og innvier meg i noe ( bittelitt) av sin fantastiske verden rundt det å besøke forsiktige og  ”trend” riktige steder der  baristakunsten er sentral . De stedene en kunststudent gjerne går, og ikke en middeladrende mor og bestemor som meg. I alle fall ikke alene  uten ”anstand” som en studentsønn godt kan være.

Et sånt sted kan være den lille bortgjemte caféen , der jeg oppstablet på en 60 tallsstol, ved  et slitt respatex bord får servert byens beste toast ( sitat min sønn) – på et asjett av god gammel årgang. Der kopper og fat er i ulikt mønster fordi det er trendy å servere på denne måten.

Der min sønn liker å gå, fordi de har så kule reisetidskrift som kan leses i, og piano.

Så mens jeg sitter og spiser , setter han seg på pianokrakken og underholder. For det meste bare for meg, men også for de som detter innom for å leske seg med sin doble latte mens de kikker i Mac’en sin.

I dag har vi spist suppe på Bastant. Indisk blomkålsuppe til meg og gresskarsuppe til studenten. Det var en sann nytelse, og supper er så definitivt undervurdert. Det er fantastisk godt og burde spises ofte. Fint tilberedt i hyggelig og intimt lokale med hyggelige mennesker både bak og foran disken. Studenten ble sittende å se på maleriet av en elder mann i dress der han står og ser bastant på gjestene. Mens blikket mitt får hvilt seg på  en fargerik imitasjon av Leonardos Jesu siste måltid – freske hvor det står Bastant på suppebollen til Jesus.

Etter en legetime som ikke nødvendigvis genererte så mye energi i dag, snarere tvert imot, var dette et deilig friminutt.

Jeg “dater” gjerne min sønn igjen om ikke så lenge.

Jesus spiser suppe fra Bastant, sett gjennom Iphone camera