Gir det mening for meg å dele ?

roennaugrevheim ♦ 25. februar 2013 ♦ 1 kommentar

Det er tidlig morgenstund med kaffe i koppen og Mac’en på fanget. Jeg kikker ut gjennom kjøkken vinduet mitt og ser at morgenrøden i horisonten speiler en nydelig solrik dag her i Bergen.

Det kan vel høres ut som en patetisk floskel at jeg sier det føles godt å være på beina før kl.07.00 en mandag, når jeg egentlig kan sove så lenge som jeg vil.

”Egentlig” er forresten om mandagene bare nesten, fordi det er terapidagen min og jeg derfor har noe fóre om ikke så veldig lenge.

I dag har jeg lest kapittel 6 i Cesilie  og Svein Tore boken, Sosial Kommunikasjon. Jeg har lest det flere ganger før, og liker dette kapittelet spesielt godt fordi det ”taler” så direkte til meg og det jeg bruker så mye tid på i livet mitt akkurat nå.

På s. 128  i kapittel 6, avsnittet  som heter ”Unik organisasjon”, står følgende å lese:

”Et individ er spesielt. Det finnes bare én av deg. Å trives som menneske dreier seg blant annet å være stolt av det som er spesielt akkurat ved deg. I stedet for å gjemme det bort, så er det spesielle noe som virkelig er verdt å ta vare på og få fram.”

Siste avsnitt i samme kapittel handler om  ”Å være seg selv.”

”Alle mennesker har noe ved seg som er vel verdt å vise fram”… ”men enda viktigere: Alle er noe som det er vel verdt å fortsette å være. Fordi ingen andre kan være deg. Å være personlig dreier seg om å være den du er.”

Jeg trenger å lese dette hver eneste dag tror jeg. Jeg trenger å trykke det inn, slik at jeg begynner å tro at det kan gjelde meg også.

Jeg er på ingen måte stolt over det som har kommet til av vanskelige ting i livet mitt, ei heller mange av mine reaksjonsmåter, men jeg jobber hver eneste dag med å forstå at mine valg den gangen , var de jeg ”måtte”  ta for i hele tatt å overleve.

Da gir det også mening å lese at dette som er spesielt for meg. Fordi det er  mine og bare  mine opplevelser. Som jeg eier, når det  handler om meg og mine traumer og at det er noe som virkelig er verdt å ta vare på og få fram!

At dette ”noe” også har en verdi, selv om jeg i prosessene jeg er i nå vanskelig kan få øye på akkurat det.

Så selv om jeg ikke klarer se alt klart nå og sikkert ikke heller i nær fremtid, så gir dette meg frimodighet til å fortsette å skrive på bloggen min, fordi jeg tror mine refleksjoner og tanker faktisk har en verdi, ikke bare for meg men kanskje også for deg. Jeg trenger ikke gjemme meg lengre.

Da gir dette mening for meg.

Morgenrøden over Oslofjorden, sett fra Basaltveien.