Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Dagen derpå … hvordan lager jeg den?

I går kveld minnet jeg meg selv på at jeg for en tid tilbake formidlet til meg selv og de som leser bloggen min at jeg trengte å gjøre noe kjekt etter de aller tøffeste dagene, og kanskje litt ellers også.

Den siste tiden har jeg ikke vært flink til dette. Kreftene har liksom ikke strukket til, og det er så vidt det jeg gjøre blir gjort. Det er så lett å kjøre seg inn i et spor der motløsheten dominerer, for så å bli værende. Om det jeg har gjort i dag,  er nok til å motarbeide motløsheten, er jeg vel gjerne ikke så sikker på, men jeg har kost meg med å bake, sånn er det.

For i går ettermiddag fortalte ”bautaen” at han har lovet å ta ansvar for måltidet de skal ha på menighetsrådsmøtet som er i kveld. Jeg kjente det stakk i brystet og

”o r k e r i k k e o r k e r i k k e ”

bare gjallet i hodet på meg. Hvorfor akkurat i morgen? ( akkurat som det egentlig betydde noe, det ville sikker vært sånn uansett når det måtte komme).Men i går var jeg  tom, vrengt, hodet banket og kroppen ville bare gråte eller kjefte. Sånn er det for meg på disse dagene da alt føles feil og vondt og vanskelig. Så vet jeg jo at han hadde ordnet dette med denne kveldsen selv, om jeg ikke hadde vært her. Så hvorfor stresser jeg? Det er vel bare det at…

Så tenkte jeg at jeg orker ikke en sånn tung dag i morgen også, det går ikke an å orke,- og jeg liker å bake… og jeg har jo sagt at jeg skal prøve å fylle dagene mine med gode og positive opplevelser, de dagene jeg har litt krefter, – eller om jeg bare stjeler nok krefter fra et eller annet sted til å klare bare akkurat det jeg vil, som å bake litt.

Da spør jeg ”bautaen” om jeg kan få lov til å lage ost/skinke/løk horn til dette enkle kveldsmåltidet de pleier å ha før menighetsrådsmøtene, ser jeg at han blir glad.

Selvfølgelig fikk jeg lov. Det var godt å ha noe positivt å stå opp til i dag. Noe praktisk å gjøre sånn at jeg faktisk kanskje kunne glede noen. Jeg håper i alle fall jeg gleder noen med fersk gjærbakst som er laget med et lite håp om å glede noen andre. Da gleder jeg også meg selv.

Bilde

«Værsågod»

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: