Dagen derpå … hvordan lager jeg den?

roennaugrevheim ♦ 19. februar 2013 ♦ Legg igjen en kommentar

I går kveld minnet jeg meg selv på at jeg for en tid tilbake formidlet til meg selv og de som leser bloggen min at jeg trengte å gjøre noe kjekt etter de aller tøffeste dagene, og kanskje litt ellers også.

Den siste tiden har jeg ikke vært flink til dette. Kreftene har liksom ikke strukket til, og det er så vidt det jeg må gjøre blir gjort. Det er så lett å kjøre seg inn i et spor der motløsheten dominerer, for så å bli værende. Om det jeg har gjort i dag,  er nok til å motarbeide motløsheten, er jeg vel gjerne ikke så sikker på, men jeg har kost meg med å bake, sånn er det.

For i går ettermiddag fortalte ”bautaen” at han har lovet å ta ansvar for måltidet de skal ha på menighetsrådsmøtet som er i kveld. Jeg kjente det stakk i brystet og

”o r k e r i k k e o r k e r i k k e ”

bare gjallet i hodet på meg. Hvorfor akkurat i morgen? ( akkurat som det egentlig betydde noe, det ville sikker vært sånn uansett når det måtte komme).Men i går var jeg  tom, vrengt, hodet banket og kroppen ville bare gråte eller kjefte. Sånn er det for meg på disse dagene da alt føles feil og vondt og vanskelig. Så vet jeg jo at han hadde ordnet dette med denne kveldsen selv, om jeg ikke hadde vært her. Så hvorfor stresser jeg? Det er vel bare det at…

Så tenkte jeg at jeg orker ikke en sånn tung dag i morgen også, det går ikke an å orke,- og jeg liker å bake… og jeg har jo sagt at jeg skal prøve å fylle dagene mine med gode og positive opplevelser, de dagene jeg har litt krefter, – eller om jeg bare stjeler nok krefter fra et eller annet sted til å klare bare akkurat det jeg vil, som å bake litt.

Da spør jeg ”bautaen” om jeg kan få lov til å lage ost/skinke/løk horn til dette enkle kveldsmåltidet de pleier å ha før menighetsrådsmøtene, ser jeg at han blir glad.

Selvfølgelig fikk jeg lov. Det var godt å ha noe positivt å stå opp til i dag. Noe praktisk å gjøre sånn at jeg faktisk kanskje kunne glede noen. Jeg håper i alle fall jeg gleder noen med fersk gjærbakst som er laget med et lite håp om å glede noen andre. Da gleder jeg også meg selv.

«Værsågod»