Etter de tøffe timene
”Hva har du som strategi etter disse tøffe timene? ” spør psykologen meg.
Hva jeg gjør?
Jo jeg trasker rundt i byen, uten mål og mening. Fryser, grøsser og prøver overse alt det jeg ikke vil se. Prøver å hente meg inn ved å kikke på vakre ting, se det jeg vil se, snuse inn det som skjer rundt meg som kan gjøre godt i det kaoset som rår. Men jeg klarer det sjelden, jeg er ikke i nærheten av å se eller snuse. Jeg bare er, og fortsetter å være, helt til jeg detter inn på jernbanestasjonen og finner ut at toget jeg helt sikkert godt kunne rukket, akkurat forsvinner ut fra jernbaneområdet.
Da rekker jeg å kikke innom den fantastiske butikken som selger garn på jernbanestasjonen i Bergen… der finner jeg alltid noe å glede meg over, enten jeg føler meg trist, deppa eller glad. En farge, en struktur, et mønster eller et godt smil og oppmuntrende ord fra fantastiske damer som villig deler av seg selv og det de selger i denne lille butikken sin.
De skulle bare visst, disse to imøtekommende og vennlige damene, hvordan de hjelper meg der og da,
de skulle bare visst…
I dag ble det nydelige grå nyanser i garn til enda en genser.
- Publisert i: BEHANDLING
- Tagget:garn, psykoterapi
Bak fasaden - Rønnaug 