Mulighetenes «hav» …
Det finnes et hav av muligheter. Det er ikke grenser for alt jeg kan gjøre. Det ligger der fremme et sted, alt dette fantastiske som jeg kan fylle livet mitt med når jeg bare er klar for det…en gang…langt der fremme…når hovedbeskjeftigelse ikke lengre er behandling…og …og…og…joda, jeg må orke å være i det og jeg må orke å glede meg over alle de kloke flotte menneskene som vil meg vel, det er bare det at….
…jeg føler meg så utrolig ”på vent”. Jeg har ventet på NAV,- men nå er de på bane og hjelper meg med å skissere mulighetene. Det er bare det at….
…jeg venter på Modum,- tja hvem … vet?
…etter Modum så kanskje jeg kan begynne å tenke litt videre, ja…hvem vet?
Jeg venter på livet mitt jeg. Tror faktisk det er så enkelt som det, eller så forbasket vanskelig å vente på noe som en nesten ikke har peiling på hvordan ser ut, fordi jeg ikke har vært der tror jeg, ikke helt enda. Men kanskje en gang…om jeg orker holde ut?
For mulighetenes verden er der, der litt lengre fremme et sted, sier de andre. Havet med muligheter.
Isdekket Oslofjord og brytning mot strand…
- Publisert i: DEPRESJON ♦ Uncategorized
- Tagget:Muligheter, på vent
Bak fasaden - Rønnaug 
🙂 😉 klem mens du venter 🙂
Hei Rønnhaug.
Jeg har tittet litt rundt på bloggen din etter at jeg fant den, og deg. Og jeg fant også innlegget ditt i Bygdanytt. Men da jeg leste dette innlegget fikk jeg lyst til å legge ved en link til noe jeg selv skrev en gang. Les det om du føler for det, eller la være. Slik er denne verdens valgmuligheter.:)
http://vannlandet.blogspot.no/2013/03/stemmen-i-hodet.html
Om du er i Roma nå, slik det var nevnt et sted her at du skulle, håper jeg du har det fint der. Og jeg håper du får nytte av Modum. I tillegg til alt annet er det vakkert sted.
Alt godt fra
Bjørn