Hva er det å være sterk?
Jeg føler meg forvirret når noen sier jeg er sterk. For noen ganger er det mennesker som forteller meg at det er det jeg er. Flotte gode mennesker jeg har tiltro til.
At jeg er sterk fordi jeg våger å dele. Våger å ville. Våger å møte det vonde med det mål å skulle finne det gode.
Men jeg er forvirret likevel, fordi dersom noen er sterke så finnes det noen som er svake, tenker jeg.
Det gjør meg forvirret å lese i avisen at de som var i In Amenas vil klare seg, fordi de er sterke.
Fordi jeg ikke forstår helt hva det er vi forventer at de skal klare for å bevise for seg selv eller for oss andre at de er sterke nok til å klare seg?
Klare å fortsette å være i livene sin?
Klare å være i marerittene sine?
Klare å gråte kan hende, å sørge over dem som ikke fikk vise verden hvor sterke de er?
Hvorfor trenger vi fortelle oss selv eller andre at de er sterke? Hvem er det best for?
For meg er det forvirrende å bli fortalt at jeg er sterk, når jeg føler meg alt annet enn sterk. For hva har jeg klart, egentlig? Som kan gi meg stempel i boka som ”sterk”?
Eller er det sånn at jeg egentlig ikke ønsker å være sterk. At det er det som gjør meg forvirret? Kanskje har jeg vært ”sterk” så lenge at jeg ønsker å slippe taket. Ønsker å bli sett som den som nå trenger noen å støtte seg til, noen som hjelper meg med avgjørelser, noen som bare er der fordi jeg trenger det.
Kanskje det også er å være sterk? Men om det er å være sterk, så er jeg det ikke enda, men jeg trener meg hver eneste dag. Kanskje en dag…
Hva kan det da være å ikke være sterk? Om det å være sterk er så enkelt eller vanskelig , som å våge å være svak?
Kan det være så enkelt at det å være sterk bare er det å være i det livet du er i og ta innover deg at sånn er det nå?
Hva er det da å være svak?
En «livbøye» kan være mer enn dette
Å være sterk
er ikke å aldri falle
å alltid vite
å alltid kunne.
~
Å være sterk
er ikke å alltid orke le
å hoppe høyest
eller ville mest.
~
Å være sterk
er ikke å løfte tyngst
å komme lengst
eller å alltid lykkes.
~
Å være sterk
er å se livet som det er
å akseptere dets kraft
og ta del i den.
~
Å falle til bunnen
slå seg hardt
og alltid komme opp igjen.
~
Å være sterk
er å våge å håpe når ens tro er som svakest.
~
Å være sterk
er å se lys i mørke
og alltid kjempe for å nå dit.
~
Marie Fredrikson
- Publisert i: LIVET
- Tagget:å være sterk, sterk
Heia Rønnaug
Jeg vil si deg at du er MODIG….
Modig som åpner opp din verden for oss, som nå følger din vei tilbake til deg selv.
Men kanskje vil du ikke finne tilbake til den du en gang var. Det tror jeg ikke. Og det er vel ikke målet ditt heller. Men du vil finne frem til den du kan bli, kanskje på tross av mer enn på grunn av…og kanskje være fornøyd med det.
Sterk er et veldig kraftig uttrykk, som er skremmende…og skummelt. Fordi det krever så mye av en som en ikke kjenner seg igjen i.
Men modig er et mildere uttrykk, som er mer positivt ladet synes jeg.
Men jeg synes du er modig som åpner opp, for å dele din smerte, din undring over den veien som livet ditt har tatt. Helt uventet og brutalt, men likevel en smertelig sannhet.
Det er på godt og til tider vondt å lese om din kamp, men jeg har sånn respekt for deg.
Husk: Du er elsket for den du ER, ikke på grunn av det du gjør eller IKKE gjør !
Vennlig hilsen
Heidi Linda Blindheim
Tusen tusen takk for konstruktiv og fin tilbakemelding. Dette gir meg det motet som skal til for å fortsette å dele. Dele fordi jeg tror på at det er eneste måten å synliggjøre at denneåpenheten faktisk er nødvendig for verden rundt oss og ikke minst oss selv! Tusen takk for at jeg har deg som «følger»
Modig var en fin vinkling i dette krevende landskapet 🙂