2.korrektur,- litt skummelt

roennaugrevheim ♦ 3. februar 2013 ♦ Legg igjen en kommentar

I dag har jeg brukt en del tid på å google. Jeg googler for å bli bekreftet og for å kanskje få svar på spørsmål og bekymringer jeg knytter til mitt eget liv og min livssituasjon.

Det er både godt og skummelt. Godt å bli bekreftet og skummelt å bli realitetsorientert på en del slitsomme områder.

Jeg googler også for å få mer kunnskap, og på den måten bedre forstå min egen situasjon.

I dag fant jeg noe om utfordringer det kunne være å ha omsorg for pasienter med PTSD diagnoser i psykiatrisk sykehus, spesielt motoverføringsutfordringer. Dette er nettopp noe av det jeg opplevde som særlig utfordrende da jeg var pasient.

I går leste jeg 2. korrektur på en artikkel som kommer i Tidsskriftet for psykisk helsearbeid, Nr1-2013.

Jeg ble nesten sliten av å lese. Samtidig ble jeg forundret over å virkelig føle at dette er viktig stoff å få ut i denne verden. Den verden som har som oppgave å ta vare på mennesker i eksistensielle kriser. Jeg har hatt tanker om at etter som tiden går så kanskje jeg skulle komme dit at opplevelsene mine fra denne min første innleggelse gjerne ville endre seg, slik at jeg kanskje kunne komme til å tenke at det var slik det måtte være å være pasient på et psykiatrisk sykehus. At opplevelsene mine var knyttet til noe annet, at det handlet om min krise og at det bare var min feil at jeg opplevde og følte.

Så blir opplevelsene mine bare forsterket av å lese dem igjen. Det blir så tydelig at  noe bør gjøres med holdning og handling i en del psykiatriske avdelinger, dersom de skal ha mulighet til å møte dem som trenger denne formen for omsorg og støtte i en periode av livet sitt der de trenger å bli tatt vare på,  at de føler seg møtt og sett.

Jeg grugleder meg til tidsskriftet kommer ut og jeg håper det er mange helsearbeidere som vil lese og kanskje finne områder det er viktig å reflektere rundt.

At de trenger å reflektere rundt det jeg spør om i artikkelen min, om det  er rom for eksistensielle kriser i psykiatrisk sykehus.

Jeg opplevde ikke at det var det.

Det er det jeg skriver om.

Ingen korrektur