Key to success or key to failure?

roennaugrevheim ♦ 31. januar 2013 ♦ 2 kommentarer

“I don’t know the key to success, but the key to failure is trying to please everybody.” ~ Bill Cosby

Jeg er ikke helt sikker på hvilken suksess Bill Cosby tenker på her, men vil vel anta at det er en annen suksess enn den jeg ønsker å finne nøkkelen til.

Men at nøkkelen til manglende suksess kan være det å tro at en skal klare  hele tiden å gjøre alle til lags, ja det tror jeg virkelig på.

Nøkkelen til den suksessen jeg jakter på tror jeg ligger i det å klare å forstå sammenhenger.

Det å begripe både med hjerte og hjerne hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør på dager som føles tunge og mørke. På samme måte som det faktisk er vel så viktig å reflektere over de dagene som smiler til meg, hvordan lagde jeg denne dagen , eller stunden, eller timen god?

Jeg har satt fryktelig høye krav til meg selv. Som et naturlig følge har den dårlige samvittigheten hatt rikelig med ben å stå på.

De høye kravene har gjort at jeg har vært travel. Barn, jobb, barn, utdannelse, hus, hjem, mor, kjæreste, datter, barn, aktiviteter, venninne osv.osv.

Fordi jeg har levd på utsiden av meg selv, og fordi dette faktisk har vært et nødvendig forsvar, har jeg fortsatt å være travel. Travelheten har har generert ny dårlig samvittighet som igjen manifesterer seg som skam.

I tillegg til de kravene jeg stiller til meg selv, har jeg kravene jeg tror andre stiller til meg. Dette har forskere kalt for flertallsmisforståelser, det vil si: Vi tror at flertallet rundt oss mener at slik og sånn bør du og jeg være.

Flertallsmisforståelsen har nok fanget meg. Som et resultat av traumer og dertil et selvbilde som har hatt plass under matten andre tørker av seg på beina på. Selvbilde som står i minus.

Nå jobber jeg med å forstå. En viktig del av dette er å godta. Forstå at jeg trenger å godta eller akseptere for igjen å forstå at det er forståelsen som kan bøte på skam og dårlig samvittighet.

Handler det om å finne samvittighetens «isbryter»?