Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Dårlig samvittighet.

Noen dager slår den dårlige samvittigheten inn så det virkelig ”synger i veggene”.

Det gjaller liksom  på innsiden av hodet,- fordi jeg bare går her hjemme og gjør så utrolig lite. Tenker jeg.

Så tenker jeg, hvordan går det å bli så sliten av så lite?

Jeg har hatt en friuke! Herlige dager sammen med familie som jeg er veldig glad i. Sliten av å reise, selv om det bare er ”over fjellet” til Tønsberg og tilbake hjem igjen i går.

Sliten fordi jeg bruker så mange krefter på å mestre de tingene jeg vanligvis gjør uten å reflektere en eneste gang over at det er noe å tenke på. Som det å ta en flytur, for eksempel.

Likevel kjenner jeg på den der slitsomme samvittigheten som forteller meg at du ”burde” jo jobbe, du ”burde” jo mestre, du ”burde” og ”burde” og ”burde”.

Målet mitt nå tror jeg må være å skrinlegge alle disse ”burdene” mine. De tar for stor plass.

Er ikke så sikker på hvordan jeg skal få det til, men det må jo selvfølgelig være et mål. Jeg bør ikke, men jeg kan velge å gjøre, velge å klare og velge å være i dette.

Jeg har friuker. To uker fri fra behandler og dypdykkene mine. Jeg er usikker på om jeg liker det eller ikke, men registrerer at det faktisk ikke er mulig å gjøre så veldig mye mer enn det å være i behandling. Det krever så mye energi at den timen i uken til behandler faktisk er nok, dersom jeg skal ha muligheten til å komme meg på fremsiden av livet mitt igjen.

Og skal jeg klare det, ja så har jeg faktisk ikke råd til å sløse med energien min i alle disse ”burdene”. Jeg er ikke så sikker på når jeg klarer å få dette til, men jeg våger å tillate meg selv å ha dette som et mål, fordi det ”bør” jeg.

Bilde

Jeg strikket en varm god ullpute til min datter når jeg var hos henne, hjertevarme fra mitt hjerte til hennes.

Advertisements

4 kommentarer

  1. Burde… det er ett ord jeg hater. For det er som oftest vi selv som pålegger oss selv disse burdene… etter det vi oppfatter fra de rundt oss. Det er så synd, for det tar så mange krefter!

    • De sluker oss, og mer enn sluker..er ikke noe igjen til det vi gjerne vil og ønsker å klare..

  2. Sol

    Helt enig. Vi må hjelpe hverandre til å unngå dette ordet, med all energien det stjeler !

    • Jepp…hjelper , hjelper..helt sikkert mange som trenger hjelp til nettopp dette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: