Dårlig samvittighet.

roennaugrevheim ♦ 30. januar 2013 ♦ 4 kommentarer

Noen dager slår den dårlige samvittigheten inn så det virkelig ”synger i veggene”.

Det gjaller liksom  på innsiden av hodet,- fordi jeg bare går her hjemme og gjør så utrolig lite. Tenker jeg.

Så tenker jeg, hvordan går det å bli så sliten av så lite?

Jeg har hatt en friuke! Herlige dager sammen med familie som jeg er veldig glad i. Sliten av å reise, selv om det bare er ”over fjellet” til Tønsberg og tilbake hjem igjen i går.

Sliten fordi jeg bruker så mange krefter på å mestre de tingene jeg vanligvis gjør uten å reflektere en eneste gang over at det er noe å tenke på. Som det å ta en flytur, for eksempel.

Likevel kjenner jeg på den der slitsomme samvittigheten som forteller meg at du ”burde” jo jobbe, du ”burde” jo mestre, du ”burde” og ”burde” og ”burde”.

Målet mitt nå tror jeg må være å skrinlegge alle disse ”burdene” mine. De tar for stor plass.

Er ikke så sikker på hvordan jeg skal få det til, men det må jo selvfølgelig være et mål. Jeg bør ikke, men jeg kan velge å gjøre, velge å klare og velge å være i dette.

Jeg har friuker. To uker fri fra behandler og dypdykkene mine. Jeg er usikker på om jeg liker det eller ikke, men registrerer at det faktisk ikke er mulig å gjøre så veldig mye mer enn det å være i behandling. Det krever så mye energi at den timen i uken til behandler faktisk er nok, dersom jeg skal ha muligheten til å komme meg på fremsiden av livet mitt igjen.

Og skal jeg klare det, ja så har jeg faktisk ikke råd til å sløse med energien min i alle disse ”burdene”. Jeg er ikke så sikker på når jeg klarer å få dette til, men jeg våger å tillate meg selv å ha dette som et mål, fordi det ”bør” jeg.

Jeg strikket en varm god ullpute til min datter når jeg var hos henne, hjertevarme fra mitt hjerte til hennes.