Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

«Ambulant gips»,- finnes det mon tro?

Jeg ønsker meg en ”ambulant -gips”. En som jeg kan ha kontroll over selv og som kan tas av og på nå jeg føler behovet. De dagene da det meste føles for vanskelig og resten umulig, da kunne det vært veldig hendig med en sånn ”ambulant-gips”. Så slapp jeg å forstille meg. Det er nemlig så slitsomt.

Ikke fordi det føles viktig å vise at en har det vondt, men for å synliggjøre at alle dager ikke er like, og kanskje til og med det at dager er gode og positive, også for meg som er sykemeldt og har vært innlagt og alt det der.

Alle dager er ikke og skal ikke være like, det ville i så fall være fryktelig kjedelig. Men har en fått med seg et vedheng i livet som heter PTSD, ja så svinger det noen ganger litt ekstra. Opplevelsen av å være på eller i  en slags ”berg-og-dal” bane er gjerne den beste metaforen jeg kommer på. Store svinger, krappe svinger, opp og ned. Rasende fort og noen ganger seint. Ille for meg som liker å ha godt fotfeste og forutsigbarhet. I alle fall liker jeg ikke være i en berg og dal bane og definitivt ikke i livet mitt. Da kunne jeg tenkt meg å hatt denne gipsen, slik at jeg slapp bli utfordret.

En sånn type utfordring er for eksempel å bestemme meg for om jeg skulle reise med tog eller fly på min lille tur til Tønsberg.

Det ble plutselig så vanskelig å ta fly. Flyplass og kontroller, bagasje, henting, billetter. Alt ble plutselig en utfordring. Største utfordringen kan hende er å registrere denne type utfordring når jeg vet at jeg så mange ganger i livet mitt har reist alene både til nære og fjernere himmelstrøk. Stort sett uten å bekymre meg. Nå kjenner jeg på noe som ligner angst…og jeg vil liksom ikke ta utfordringen?

Toget tar lang tid, er rimelig uforutsigbart, venting ved togskifte mellom Bergensbanen og Vestfoldbanen, sitte rett vei, altså med kjøreretningen på toget er også avgjørende for om togturen blir ok for meg og det er til og med dyrere enn å fly. Litt skummelt, men likevel mindre skummelt enn fly.

Så jeg leita fram alle vikarierende argumentasjon for at det ville være best å ta toget.

Jeg blir overtalt til å ta fly. ”Bautaen” fulgte meg helt inn på flyplassen, og vinket meg vel av sted opp rulletrappa til sikkerhetskontrollen. Der husket jeg å ta opp Mac’en min men selvfølgelig glemte jeg kamera og ble gjort oppmerksom på at neste gang så husker du gjerne å ta opp kamera. Det går litt fortere gjennom kontrollen da. Ha en god dag! Blush…hvor var den gipsen jeg skulle hatt på hodet mitt akkurat nå???

Jeg holdt nesten på å snu, men gjorde det ikke, rakk flyet og har faktisk bestilt flybillett til hjemturen også.

Glemmer ikke å ta kamera opp av sekken min da.

Det er jeg i alle fall sikker på.

Bilde

Tenk om jeg ikke hadde hatt kamera i dag! Vakker tur langs stranda i sol og med varmegrader!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: