Deprimert nå? En gang til, eller er det bare sånn det er i mitt liv?
Jeg trenger kontroll.
Min kontroll på livet.
Jeg trenger den så utrolig grådig veldig mye fordi lyset rundt meg er i ferd med å bli så sørgelig tilsota og det o r k e r – j e g – i k k e – a k k u r a t – n å – i k k e – n å – h e l l e r !
Det lysner av dag tidligere og tidligere. Sola går ned seinere og seinere ergo lengre og lysere dager, dager der faktisk sola er tilstede på himmelen slik at vi ser henne. Iskaldt vær, men med sol! Ikke tildekka på noen som helst måte, men så er jeg ikke der at jeg orker å være i alt dette ”lyset”! Lyset i overført betydning fordi blikket mitt er så sløret.
Et kjempeparadoks fordi jeg orker ikke mørket heller, og sotes det til mye mer nå så blir det mørkt.
Derfor trenger jeg kontroll. Fordi det kjennes umulig å orke en gang til. Fordi det kjennes umulig ut å skulle svare på et spørsmål som : ”om det har hendt noe spesielt nå.?” Det er jo bare å tenke slik og å handle sånn for å komme dit jeg vil, kan jeg høre jeg blir fortalt. Så enkelt, plankekjøring, rett frem. De som tror det er sånn det virker, at en bare må tenke rett, ja de tror jeg må være i et liv der alt er ”på et plan”. Ingen kjeller tilgjengelig. Føler liksom at jeg må være i stand til å forsvare meg selv og de mørke tankene som kommer seilende, helt uten å være inviterte inn.
Men det er ikke sånn det virker. Ikke for meg i alle fall. Mange små og større ting satt i en eller annen sota sammenheng gir et utkomme som det jeg føler på nå, uten at jeg egentlig vet helt hva. Og det føles forferdelig patetisk og feil fordi jeg vil ikke. Ikke engang til!
Jeg tror dette kan være litt av depresjonen sitt vesen.
Men jeg har en bauta og fantastiske barn som viser og sier at de trenger meg noen ganger. Å høre de vakre, lyse og glade stemmene til barnebarna er den mest effektive måten å få meg ut av dvalen på. Så kjære gode Fabian, bestemor er på vei til deg. Plutselig i morgen for eksempel.
Sløret av isroser, men ikke av sot…
Bak fasaden - Rønnaug 
«De som tror det er sånn det virker, at en bare må tenke rett, ja de tror jeg må være i et liv der alt er ”på et plan”. Ingen kjeller tilgjengelig. Føler liksom at jeg må være i stand til å forsvare meg selv og de mørke tankene som kommer seilende, helt uten å være inviterte inn.
Men det er ikke sånn det virker. Ikke for meg i alle fall. Mange små og større ting satt i en eller annen sota sammenheng gir et utkomme som det jeg føler på nå,»
Dette er noe jeg kjenner igjen… Og jeg er så glad for bloggingen din !
Du gir andre noe gjennom det du skriver, selv om du kjenner på at mye er tungt… Og jeg er helt sikker på at denne evnen din etter hvert skal brukes i en større sammenheng 🙂
så fint at du føler deg «hjemme» i tankene mine, selv om jeg skulle ønske ikke. Det er likevel så godt å bli forstått! Bameseklem!
Det er en overtro på viljens kraft, spør du meg. Klart at vilje og teknikker kan føre en langt, men det er ikke alt. Om det var hele løsningen ville ikke depresjon vært et så vanlig problem/sykdom som det er. Det gjelder også andre sykdommer: Mange tror at det er snakk om å være positiv nok og så vil sykdommen bli utslettet, som om man kan vilje seg frisk eller tenke seg frisk.
Tenk om mennesket var så enkelt?
jeg tror de som sier det «bare » er å tenke sånn eller sånn, de har ikke vært der, men at tankene hjelper med god støtte tro jeg på…